Kvinner mot toppen-sakte, men sikkert

9 av de 50 største selskapene på Oslo børs har nå en kvinnelig toppsjef, viser en undersøkelse som Dagens Perspektiv har foretatt. For tre år siden var det kun tre kvinner i toppsjefposisjonen. Det økte til 6 kvinner i 2019. Nå har kvinneandelen økt til 18 prosent.

Det er grunn til å tro at kvinneandelen vil øke- sakte, men sikkert framover. Det er bedre å snakke om en naturlig og skrittvis prosess enn om spesielle forhold som har ført til et gjennombrudd.

De kvinnene vi snakker om er:

Valborg Lundegaard, Aker Carbon Capture; Anette Olsen, Bonheur; Melissa Mulholland, Crayon Group Holding; Kjerstin Braathen, DnB; Sonja Horn, Entra; Hilde Aasheim, Norsk Hydro; Kristin Skogen Lund, Schibsted; Benedicte Schilbred Fasmer, Sparebank1 SR-bank og Tove Andersen, Tomra Systems.

Ingen av disse kvinnene er kvotert inn. Ingen har fått jobben fordi noen synes det var på tide å få en kvinnelig toppsjef. Kvinnene har fått jobben fordi de var bedre kvalifisert enn mennene de konkurrerte med.

Kristin Skogen Lund Kristin Skogen Lund har tidligere vært administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, administrerende direktør i Aftenposten 2007–2010 og konserndirektør i Telenor før hun ble konsernsjef i Schibsted.

Kjerstin Braathen hadde vært finansdirektør i DNB i to år før hun ble konsernsjef. Styret hadde sett hva hun var god for. De trengte ikke gå over bekken for å hente vann.

Det trengte de heller ikke i Norsk Hydro. Hilde Asheim har hatt utallige lederjobber innen industrien. Hun har vært i Hydro siden 2005.

Felles for disse tre som er de mest kjente og leder store virksomheter, og de seks andre kvinnene, er at de har solid erfaring fra lederposisjoner med resultatansvar. De har ikke gjort karriere ved å ha stabsposisjoner innen HR eller kommunikasjon. De har stått på post der målet har vært å tjene penger.

Det som teller når et børsnotert selskap skal ansette ny toppsjef, er at den de ansetter har erfaring fra å tjene penger. De skal ha kjent på kroppen hva det betyr å hele tiden sørge for at inntektene er større enn kostnadene. De skal ha erfaring fra å ta grep når balansen mellom inntekter og kostnader forrykkes slik at det oppstår tvil om de avkastningsmål styret har vedtatt blir nådd.

Det avgjørende for et styre i et børsnotert selskap er ikke om toppsjefen er en mann eller en kvinne. Det avgjørende er at det er den beste som bekler posisjonen.

Disse bedriftene har gjerne mål og planer om å få flere kvinner i lederposisjoner. Alle store børsnoterte selskaper har i dag kvinner i konsernledelsen. Om disse kvinnene når toppen, er avhengig av hvilken erfaring de skaffer seg, og selvsagt egen motivasjon.

Å være toppsjef i et børsnotert selskap er være i en utsatt posisjon. Markedet er som regel krevende å forholde seg til. Kravene til avkastning kan til tider oppleves som brutale. Den som skal være toppsjef må være forberedt på å jobbe mye og hele tiden leve under et konstant press.

Det klarer kvinner like godt som menn. Etter hvert er det blitt en god del flere kvinner som er kapable for å bekle topposisjonene i næringslivet. Hvor raskt kvinneandelen vil øke, er det ingen som vet. Om det blir 50 prosent kvinnelige toppsjefer i børsnoterte selskaper til slutt, vet heller ingen.

I noen yrker og posisjoner vi det være flere kvinner enn menn. I andre vil mennene være i flertall. Forklaringen er at menn og kvinner ikke er helt like.

Det bekymrer styrer i børsnoterte selskapet seg ikke om. Det er opptatt av å ha den beste sjefen til å lede det selskapet de har ansvaret for. Om det er en mann eller kvinne er ikke avgjørende.

Det er 15 år siden vi fikk loven om at det skal være 40 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskaper. Denne loven har hatt betydning når det gjelder å sette kvinnelig lederskap i fokus. Loven har selvsagt ført til at en sterk økning i antallet kvinnelige styremedlemmer. Den slags kan en lov utrette,

Men når det gjelder å finne den beste til å lede et selskap, duger ikke en lov. Det får ta den tiden det tar å få flere kvinner til å bekle topplederposisjonene i pengenes verden.