Kvinner tar innpå

Norsk Ledelsesbarometer, en måling som utføres årlig for organisasjonen Lederne, avslører at kvinnelige ledere og mellomledere bare tjener 77 kroner for hver 100-lapp mannlige ledere får inn på lønnskonto. Uavhengig av stillingstype var den gjennomsnittlige månedslønnen for kvinner 87,5 prosent av mennenes månedslønn i fjor. Forklaringen er at det er flere kvinner i yrker der lønnsnivået ligger lavere enn i yrker menn foretrekker og at det er flere menn enn kvinner som er ledere. Det Norsk Ledelsesbarometer viser, er ingen bombe. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner blir større når det kun er på ledernivå det sammenliknes. Ifølge Norsk Ledelsesbarometer steg kvinnelederlønnen med 0,8 prosentpoeng sammenlignet med mennenes lønn i fjor. Det går altså riktig vei, riktignok med musesteg.

Det er valgkamp. Da tar det seg ikke godt ut om politikere sier seg fornøyd med lite. Da gjelder det å vise at man vil ta store grep og få raske resultater. For ytterligere å fremheve egen tiltakslyst og mål om radikale endringer, kan en forsøke å beskrive dagens situasjon som elendigheten selv. Kari Elisabeth Kaski, SVs førstekandidat i Oslo, prøver på det.

Kjønn ikke avgjørende

– Denne statistikken er en skam for likestillingslandet Norge. Kjønn burde ikke være avgjørende for hva du får i lønn, enkelt og greit. Det er tydelig at kvinneyrker verdsettes lavere og at kvinner ikke får de øverste toppstillingene, sier hun i en pressemelding. I den samme pressemeldingen sier Trine Skei Grande at «en del arbeidsgivere opererer i en gråsone når det gjelder å gi like muligheter til menn og kvinner, og at det kan være vanskelig å avsløre disse». Hun peker på at arbeidsgiver kan velge bort kvinners CV-er i søkerbunken, eller bare oppfordre menn til å søke på topplederstillingen.

Det finnes sikkert noen ledere der ute som ikke vil ha kvinnelige toppsjefer, men trenden er at det letes med lys og lykte etter kvinner som vil påta seg lederoppgaver. Det finnes knapt en eneste statlig etat eller kommune som ikke har som mål å øke antallet kvinnelige ledere.

I det offentlige ligger lønningene lavere enn i næringslivet. Det er relativt sett flere kvinner ansatt i det offentlig enn i privat sektor. Det får den konsekvens at kvinner tjener mindre enn menn.

Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, understreker at Norge er blant de beste landene når det kommer til likelønn. Han mener likevel det er påfallende at samfunnet er innrettet slik at tradisjonelle kvinneyrker lønnes lavere enn andre yrker.

Dette klarer ikke politikerne å gjøre noe med. Lønnsutviklingen blant grupper i offentlig sektor er ganske lik. Politikerne prioriterer å sørge for at lønningene ikke øker mer i offentlig sektor enn i privat sektor. Derfor skjer de årlige lønnsoppgjørene etter frontfagsmodellen som innebærer at den konkurranseutsatte industrien legger rammen for lønnsoppgjøret.

Lønn fastsettes i forhandlingene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Der deltar ikke politikerne.

I Norge er det lovbestemt at menn og kvinner skal ha lik lønn for likt arbeid. I offentlig sektor er det også prosedyrer og kriterier for hvordan lederlønninger skal fastsettes. Det er ikke godgjort at kvinnelige ledere i tilsvarende stilling i offentlig sektor lønnes lavere enn mannlige ledere. Det er i privat sektor de store lønnsforskjellene er. Her fastsettes lederlønningene i individuelle forhandlinger.

– Jeg tror likelønnsarbeidet lider under at det er blitt vanligere med individuelle lønnsforhandlinger. Fortsatt er mange toppledere og arbeidsgivere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i organisasjonen Lederne, som står bak barometeret.
Hans tro på at menn bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på en selv, er lite interessant så lenge han ikke kan belegge det. Forklaringen kan også være at menn er tøffere enn kvinner i forhandlinger om lønn.

Det er slett ikke sikkert at forsker Eivind Falkum ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har rett i at deres lederbarometer viser at det foregår en kjønnsdiskriminering som er mer utbredt på ledernivå enn i andre stillingsgrupper. For å begrunne den påstanden må en sammenlikne like stillinger innen samme bransje.

Omsorgsyrker

Er det noe politikerne gjerne skulle få gjort noe med, er det lønninger for ledere. Men her har de knapt noe som helst å dra fram fra verktøykassa si. Utviklingen må gå sin gang. Det må fortsatt jobbes med holdninger, flere kvinner må velge «mannsyrker» og flere menn må velge omsorgsyrker. Det vil gi en penere statistikk etter hvert.

Flere politikere tar til orde for å pålegge større virksomheter å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i sin årsrapport. Det vil i alle fall gi mer åpenhet og diskusjon rundt lønnsforskjeller. Men om det fører til at menn får lavere lønn eller kvinne høyere lønn, er ikke godt å si.

Det kommer etter hvert flere velkvalifiserte kvinner enn menn ut fra høgskoler og universiteter. Det mangler ikke på flinke kvinner. Hvis stadig flere av dem også vil påta seg lederoppgaver, vil det slå positivt ut på lønnsstatistikken.