Listhaug i kampmodus

Sylvi Listhaug opptrer ikke som en slagen minister. Hun opptrer som en general som tar et tap for å vinne krigen. Listhaug har aldeles ikke tenkt å moderere seg. Hun skjerper tonen og gjør seg klar til nye angrep, først og fremst mot Jonas Gahr Støre som hun hevder ikke er egnet til å være statsminister.

Hun betegner den siste uken som «helt surrealistisk» og en «heksejakt».» Et Facebook innlegg, som overhodet ikke hadde noe med 22. juli å gjøre, og som jeg har beklaget at ble lagt ut, har omgjort norsk politikk til en barnehage. Da mener jeg det er mitt ansvar å opptre voksent, sier hun.

Å kalle det som skjer i landets nasjonalforsamling for lek i en barnehage, er det kun Listhaug som kan finne på å si. Det vil gå hjem hos deler av befolkningen der forakten for politikerne har gode vekstvilkår.

Det forteller noe om tilstanden i norsk politikk når en statsråd presses ut fordi hun ikke ber om unnskyldning på den måten opposisjonen krever.

Listhaug sier helt vanlige mennesker den siste uken er blitt stemplet og hengt ut på det groveste, bare fordi de støttet henne og Frp. Hun mener at kritikken og fordømmelsen er blitt så hard at det truer ytringsfriheten. Dette handler ikke kun om debatten på sosiale medier. Opposisjonens harde angrep på Listhaug fører til at temperaturen i den politiske debatten øker. I Stortinget i dag betegnet Jonas Gahr Støre Listhaugs innlegg på Facebook som «farlig». Christian Tybring Gjedde mener Knut Arild Hareide har gjort seg skyld i en «sjofel og ukristelig handling» mot Listhaug. Hareide på sin side beskriver Listhaug nærmest som en synder, som en som ikke kan oppføre seg, og det blir ikke stort bedre når han legger til at han for egen del har tilgitt henne.

Listhaug insisterer på at det er hun selv som har truffet beslutningen om å trekke seg. Hun ordlegger seg på en måte som gir inntrykk av at Erna Solberg var rede til å stille kabinettspørsmål i Stortinget i dag for å sikre at hun kunne fortsette som justisminister. Om hun trekker seg fordi hun regner med at KrF hadde stemt for felle regjeringen, er ikke klart. Det kan tenkes at Listhaug nøkternt konstaterer at hennes handlingsrom som justisminister er blitt redusert etter det som har skjedd. Hvis KrF og Ap bestemmer seg for at hun ikke skal få gjennomslag for noe som helst de ikke er enige i, er det begrenset hva hun kan få gjort.

Siv Jensen sier til NTB at hun har hatt et inderlig ønske om at Listhaug skulle fortsette som justisminister og at hennes politiske karriere bare så vidt har startet. Hun mener KrF og Ap ikke har oppnådd noe mer enn å gi Listhaug den beste starten på hennes videre politiske karriere. Dette er nummeret før Jensen utpeker Listhaug som sin etterfølger. Dette er så visst ikke nederlagets dag for Listhaug.

Siv Jensen kan når som helst be Erna Solberg hente Sylvi Listhaug inn i regjeringen igjen. Det skjer ikke dette året. Nå skal Listhaug drive partipolitikk som det skal smake fugl av. Hun kan reise land og strand rundt som et offer og samle sympati og stemmer. Det kan være hun blir særlig aktiv i de de deler av landet der KrF står sterkt.

I KrF puster de lettet ut i dag. De forsøker å framstille det som om KrF har vunnet fram med å være tydelig. Hvis det er noe Knut Arild Hareide kan være fornøyd med, var det at Solberg slapp å stille et kabinettspørsmål. Det ville blitt galt uansett hva KrF da hadde landet på.

KrF kommer neppe til å vinne en eneste velger på at de har presset Listhaug ut av regjeringen. Sjansen er større for at de taper på det, fordi Listhaug har sympati i en del KrF-kretser. Det kan dessuten bli krevende for KrF med Listhaug i fri dressur som stortingsrepresentant klart til å angripe KrF der det gjør mest vondt

Skaden har skjedd for KrF. Det blir ikke enklere å forholde seg til Frp uten Sylvi Listhaug som justisminister. Etter den behandlingen KrF har gitt Listhaug, kan ikke KrF regne med at Frp er særlig interessert i å invitere de inn i regjeringen, om de skulle ønske det.

Det er neppe slik at KrFs oppgjør med Listhaug er første skitt i et oppgjør med regjeringen. I denne saken har partiledelsen fått kjenne på hvor splittet partiet er i spørsmålet om de skal høre til i den borgerlige leir eller om de skal melde overgang til Jonas Gahr Støre.

Denne saken vil bidra til å polarisere norsk politikk ytterligere. Det er ikke gitt at Ap har noe å vinne på det. KrF og Ap har vunnet en seier i Stortinget. Spørsmålet er om de har tapt blant velgerne.