Løpet for skjenkestoppen er kjørt

Da regjeringen stengte skoler og barnehager i mars 2020, tok de for hardt i. Det er det ingen som i ettertid har laget et stort nummer av. Det store flertallet med mediene på slep, aksepterte at det var bedre å være «føre var enn etter snar». Befolkningen var vettskremt – og myndighetene fryktet det verste.

Da regjeringen 15 desember i fjor innførte full skjenkestopp, tok de også for hardt i. Da var det frykten for en eksplosjon i smitte av den nye omikronvarianten som var begrunnelsen.

Selv om smitten stiger, er vi nå i en helt annen situasjon enn det Folkehelseinstituttet (FHI) både fryktet og regnet med. Mediene brakte til torgs simuleringer fra FHI som viste at det rett over jul kunne bli mellom 90 til 300 000 smittede daglig og mellom 50 til 200 innleggelser på sykehus per dag.

Det var bred politisk enighet om at en ny pakke med tiltak var nødvendig for å hindre at helsevesenet brøt sammen. Igjen var det kulturlivet og reiselivet som måtte ta støyten.

I dag skal Stortinget avgjøre om skjenkeforbudet skal oppheves. MDG og Frp mener vi ikke har en dag å miste fordi krisen i serveringsbransjen er så omfattende.

SV ber regjeringen vurdere å oppheve skjenkeforbudet. En rekke ordførere fra Ap har bedt om det samme. I går ettermiddag krevde også lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, at forbudet må fjernes så fort som mulig.

Regjeringen holder fast på at skjenkeforbudet skal gjelde fram til 14. januar. De begrunner det med at de har fått faglige råd fra helsemyndighetene om å innføre skjenkeforbud og at vi må vente ennå en del dager for å se an smitteutviklingen.

Skjenkeforbudet er blitt beviset for at regjeringen og helsemyndighetene ikke har et avklart smittefaglig grunnlag for alle sine tiltak. De klarer i alle fall ikke å gi begrunnelser som henger på greip. Folk flest forstår at en vennegjeng som spiser middag på en restaurant der alle smittevernregler følges, ikke forårsaker mer smitte om de drikker noen glass vin framfor ei flaske brus.

Å komme trekkende med faglige råd i denne sammenheng er jevngodt med det tullet som ble servert om begrensning av antall deltakere i kirker fordi folk kunne skli mot hverandre på kirkebenkene.

Norge er det eneste landet i Europa som har forbudt alkoholservering. Grunnen er at det ikke er alkohol i tilknytning til mat som er problemet. Problemet er at folk møtes.

Regjeringen har utallige ganger i snart to år vist til «smittevernfaglige råd». Både befolkningen og politikere har godtatt det. Nå er dette i ferd med å endre seg. Folk vil ha skikkelige begrunnelser. Det gir ikke regjeringen. FHI viser kun til «smittevernfaglige råd»

Regjeringen lar byråkratene framstå som fortidens medisinmenn. De hevdet de var i besittelse av en hemmelig kunnskap om hva som skulle til for å gi helbredelse og beskyttelse.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg er imidlertid prisverdig åpen om at det er mye som er usikkert også om virkningen av tiltak. Den tvilen bør regjeringen i større grad ta inn over seg

Skjenkestoppen er et inngripende tiltak. Det er regjeringen som har bestemt at dette skal gjelde til 14. januar. Regjeringen kan oppheve dette forbudet i dag uten å bryte med smittvernfaglige råd. De kan enkelt vise til at situasjonen er en helt annen enn det helsemyndighetene regnet med for tre uker siden.

Istedenfor ser det ut til at vi får den tredje saken der regjeringen må slepe beina etter seg før de til slutt ender på en løsning som får flertall i Stortinget.

SV presset regjeringen til økt «strømstøtte» og «lønnsstøtte». Det samme er i ferd med å skje når det gjelder skjenkestopp.

«Regjeringens begrunnelse for nasjonal skjenkestopp er for tynn og bør revurderes umiddelbart», sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Bergens Tidende. Han vil ikke vente til 14 januar.

Strenge smitteverntiltak ble en vinnersak for Erna Solberg og hennes regjering. Det ligger an til å bli en tapersak for regjeringen når både SV og Fellesforbundet griper inn.

Regjeringen kan velge å ta styringen og oppheve skjenkestoppen denne uken eller de kan pukke på sin autoritet og holde fast på at tiltak som få lenger ser poenget i fram til 14. januar.