Lovbrytere i tilsynets tjeneste

Man skal som kjent først feie for egen dør, før en påpeker skitten hos andre.

Eller som Jesus sa det: «Den som er uten synd, kan kaste den første steinen». Da ble det ingen steinkasting den dagen.

Er det noen som har godt av en nesestyver, er det Riksrevisjonen. Riksrevisjonens oppgave er å kontrollere at alt er riktig og peke på feil.

Jørgen Kosmo skaffet seg pisk som han svingte over forvaltningen og ba de skjerpe seg. Vår nåværende riksrevisor, Per Kristian Foss, arvet pisken.

Også han har en tendens stil å uttale seg skråsikkert og fremstille Riksrevisjonen som ufeilbarlighetens representant på forvaltningens jord.

Både Kosmo og Foss har evnen til å spissformulere seg- til stor glede for desken i løssalgsavisene.

Offentlige etater er stuende fullt av byråkrater som irriterer seg over Riksrevisjonens fremgangsmåte. Ikke at de peker på hva de mener er feil, men måten de gjør det på.

De mener også at Riksrevisjonen ikke evner å skille mellom stort og smått; at de strever med å se forskjellen mellom de skader en ulv og en mus gjør.

Hvis offentlige etater hadde vært utstyrt med apparater som måler skadefryd, ville de nok gitt utslag da meldingen kom i går om at Arbeidstilsynet har funnet en lang rekke brudd på arbeidsmiljøloven hos Riksrevisjonen.

Arbeidstilsynet skriver rett ut at «arbeidsgiver ikke har nødvendig kontroll med arbeidstiden».

Bruddene er såpass alvorlige at tilsynet varsler reaksjoner. Det dreier seg om brudd på bestemmelsene om søndagsarbeid, for mye overtid i en periode, og det er registrert 86 brudd på loven om sammenhengende arbeidsfri.

Per Kristian Foss er en dreven politiker og tilsynsmann som vet hva man har å gjøre når en blir forelegat lovbrudd som øverste leder har ansvaret for. Da bøyer man hodet og takker.

«Jeg er takknemlig for at Arbeidstilsynet i sin rapport påpeker hvilke feil vi har gjort i forhold til arbeidsmiljøloven. Det gjør oss muligheten til å bli bedre, og det er bra at det blir gjennomført tilsyn også i kontrollorganer som Riksrevisjonen», skriver Per Kristian Foss i en epost til Dagens Næringsliv.

Foss` høyre hånd, revisjonsråd Jens Gunvaldsen, understreker at han tar tilsynets rapport på største alvor og at arbeidstidsbestemmelsene er svært viktige for å verne medarbeiderne.

Samtidig gir han forklaringen på hvorfor loven brytes. «Medarbeidernes lojalitet til samfunnsoppdraget vårt er stort, og mange strekker seg langt for å levere arbeid av høy kvalitet innen fastsatte frister», sier han.

Om det plager medarbeiderne å gjøre en innsats på en søndag og jobbe noen dager ut over arbeidsmiljølovens grenser, sier rapporten ikke noe om.

Tilsynene er opptatt av om loven følges til punkt og prikke. Det gjør den altså ikke i Riksrevisjonen. Loven brytes også i departementene når det haster for politikerne å få saker ferdig.

I Oslo kommune har det vært over 500 brudd på arbeidstidsbestemmelsene innen renholdsetaten.

For ikke å snakke om de mange titusener brudd på arbeidsmiljøloven som skjer på sykehus, sykehjem og i omsorgsinstitusjoner.

Enkelte steder oppfattes arbeidsmiljøloven kun som veiledende. Loven må brytes fordi pleie og omsorg krever det.

Bruddene kommer til å bli flere i årene framover hvor det vil bli mangel på helsearbeidere som følge av at antallet pleie- og omsorgstrengende vil øke.

Riksrevisjonen er ikke alene. Det er mange i samme båt. Politikerne burde åpnet for at ansatte i perioder kunne jobbet mer, dersom de ønsker det.

Det spørs om det vil skje. Det ble høylytte protester da regjeringen for et par år siden lempet litt på bestemmelsene.

Det ser heller ikke ut til at det er flertall for å dra et skille mellom pålagt overtid og anledning for den enkelte til å jobbe mer når det er behov for det og det er i ens egen interesse.

Løsningen for Riksrevisjonen er såre enkel. De kan skyve på fristene og la ansatte bruke den tiden de trenger.

Det går an å varsle at en rapport blir noen uker forsinket fordi ansatte ikke kan jobbe mer enn loven tillater.

Det som ikke må skje, er at Riksrevisjonen får flere stillinger. Det får heller ta litt lenger tid med revisjonsoppdragene.

Og så må det da gå an selv for en riksrevisjon å gå over småtterier med harelabb.