Luftens dinosaurer

Tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet, Oddmund H. Hammerstad (H), skriver i et innlegg i Aftenposten i dag at Stoltenberg-regjeringens beslutning i 2008 om å kjøpe F-35 jagerfly fra amerikanske Lockheed Martin, var en varslet katastrofe.

Det sto mellom det svenske JAS Gripen og F-35.

Det ble lagt opp til en grundig anbudsprosess. Her skulle det gjøres etter boka. Noen henviste til at Norge er i lomma på USA i slike saker og tvilte på om prosessen ville være reell. Det ble bestemt avvist av regjeringen.

Det endte med at selv fredselskende og USA-kritiske SV konkluderte med at det var best å kjøpe F-35. For det ble billigst.

Lockheed Martin la seg litt under JAS Gripen i pris, og lovet gull og grønne skoger når det gjaldt utvikling, vedlikehold og gjenkjøpsavtaler.

Den norske regjeringen valgte altså å stole mer på pris fra et amerikansk privat selskap enn en pris garantert av den svenske regjeringen, peker Hammerstad på.

F-35 skulle bli og er blitt det optimale jagerflyet. Det har alt som tenkes kan.

I november 2008 skulle vi kjøpe 48 fly for 18 milliarder kroner. Seinere ble det 56 fly til 42 milliarder. I 2016 kostet det 62,7 milliarder, men da er vedlikehold, våpen, simulatorer og logistikk regnet med.

Nå er prisen rundt 800 millioner per fly. Planen er nå at Norge skal kjøpe 52 fly.

Politikerne begynner å bli betenkt. Stortinget har godkjent innkjøp av 40 fly. SV mener det får være nok.

Det er blitt så dyrt å ha et F-35 på vingene at det sprenger budsjettene fullstendig. Ekspertene er uenige, men sannsynligvis koster det rundt 300 000 kroner per time. Tre timer i luften er omtrent en årslønn. Det betyr at pilotene må nøye seg med å trene mest i simulator.

Driftskostnadene for JAS Gripen er om lag 20 prosent av F-35. Grunnen er at JAS Gripen er bygget for å være gode nok. F-35 forsøker å gjøre en drøm, forankret i gårsdagens tekning, til virkelighet.

Det er langt fram. I fjor pekte Pentagon på at det fortsatt er 871 mangler på program- og maskinvare.

Kostandsgaloppen bekymrer også USA. Forsvaret kan ikke regne med ubegrenset tilgang på ressurser. Også de stilles overfor krav om effektiv bruk av ressurser.

Dessuten er utviklingen er i ferd med å løpe fra F-35. Det er dronene som har overtatt luftrommet. De er ikke annet enn en datamaskin med ammunisjon. De styres av et hundretalls analytikere på bakken.

Droner kan ikke sammenliknes med F-35 ennå, men droner vil i større grad bli brukt i krigføring framover. Det siste eksempelet på det var krigen i Nagorno- Karabakh.

Blir en drone skutt ned, er det kjedelig, men kostnaden er begrenset. Skulle et F-35 fly bli skutt ned, er det en katastrofe.

Dinosaurene rådde grunnen en periode, men det var ikke utstyrt med det de trengte for å overleve utviklingen.

Gjort er gjort og spist er spist. Forsvaret vil ikke stå fram og innrømme at vi gjorde en tabbe da vil satset på F- 35 framfor JAS- Gripen. Politikerne vil helle ikke innrømme feilinvesteringen. Men de bør sette ned foten. 40 F-35 får holde.

Når kostandene har eksplodert i forhold til det som lå til grunn da avtalen ble inngått, trengs det ikke en ytterligere begrunnelse for å stoppe med 40 fly.

Hva som skal skje videre når det gjelder jagerfly – og droner- bør den nye forsvarskommisjonen vurdere.

Det kan være det er mulig å finne en vei ut av gjørma på sikt.