Magne Lerø: Et statsbudsjett som kanskje kan vinne et valg 

Trygve Slagsvold Vedum er i sinn og sjel en «gladgutt» og en optimist. Han er tilbake i sitt gamle jeg ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2025. Han er overbevist om at vi går bedre tider i møte. Det skal folk få merke, sier Vedum.

Folk bør allerede ha kjent smaken av gode tider, mener han. Prisveksten er på vei ned. Lønningene øker. Barnetrygden øker. Det er blitt billigere barnehage og SFO.

Neste år blir det lavere skatt for alle som tjener under en million kroner i året. Og det kuttes i flere avgifter.

Ifølge Vedum er et avgjørende bevis på at regjeringens politikk virker som den skal, at arbeidsledigheten har holdt seg lav gjennom de to årene med dyrtid vi har vært igjennom.

Det mest avgjørende beviset skal komme på nyåret. Da skal renten settes ned. Det kan ikke finansministeren garantere, men han er overbevist om at det vil skje. Det må han nesten være, for skal folk virkelig få bedre råd neste år, må renten ned.

De skarpskodde økonomene i Finansdepartementet har regnet grundig på hvor mye oljepenger regjeringen kan bruke uten at det føre til at Norges Bank lar være å sette ned renten. Hvor ekspansivt statsbudsjettet er, er bare en av faktorene som spiller inn. Kronekursen er en annen faktor, og Norge påvirkes av det som skjer i andre land.

Renten på vei ned

Renten i andre land er på vei ned. Det burde være grunnlag for en rentenedsettelse også hos oss. Men sikre kan vi ikke være. Folk fleste får som Trygve Slagsvold Vedum leve i håpet.

Det er normalt ved framleggelsen av et statsbudsjett at økonomer mener det er for ekspansivt, at bruken av offentlige midler burde vært på et lavere nivå og at regjeringen burde prioritert hardere slik at bruken av oljepenger kunne vært lavere. Når det ikke skjer, er det en fare for at rentekuttene lar vente på seg.

Trygve Slagsvold Vedum svarer at budsjettet er ansvarlig, at regjeringen har kontroll og at det er grunnlag for at Norges Bank kan sette ned renten.

Hovedsatsingen til regjeringen er Forsvaret. De fikk en økning på 7 milliarder i revidert og får en økning på 15 milliarder neste år. Når driftsbudsjettene til landets sykehus økes med 5,5 milliarder neste år, tar de andreplassen.

Politiet får økt sin grunnfinansiering med 2,4 milliarder, mens kommunene kan notere seg for en samlet økning på 6,8 milliarder kroner.

Trygdebudsjettet øker også, men her snakker vi om økninger som ikke følger av politiske prioriteringer, men av at det blir flere eldre, syke og uføre.

Det tiltaket som bør stå på andre plass på regjeringens liste over hva de satset på, er at folk flest skal få økt kjøpekraft. Målet for regjeringen er at vi skal øke vår materielle levestandard neste år.

Bedre råd

Alle er enige om det, med unntak av MDG. SV er en pådriver for at folk flest skal få bedre råd og begrunner det med at vi ikke kan godta økte forskjeller i samfunnet. De rike blir rikere. Da må også folk flest kunne bli det.

For SV og regjeringen er det avgjørende at det for en stor del skal skje ved universelle ordninger. Også mangemillionærene skal nyte godt av lavere avgifter, økt barnetrygd og lavere priser i SFO og barnehagen.

Når folk får bedre råd, blir det flere utenlandsturer, flere hytter og folk bruker mer penger på alt mulig. Økt materiell velstand betyr med andre ord en økning i klimagassutslippene. Det snakkes det ikke om.

Kjøpekraften har ikke økt de siste årene. Folk opplever at de har fått merkbart dårligere råd de siste to årene. Slik sett er det forståelig at regjeringen vil bruke økt kjøpekraft som bevis at regjeringens politikk virker.

Men dette budsjettet suger ikke nødvendigvis velgere til regjeringspartiene, i alle fall ikke i høst. Det er for mange som roper høyt om at manglende bevilgninger. Protestropene vil forstumme i løpet av høsten. Det er på nyåret Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum håper folk flest skal merke at vi er på vei inn i bedre tider.

Det er krise i landets kommuner. Forslaget til statsbudsjett løser ikke den alvorlige krisen i kommuneøkonomien, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen til Kommunal Rapport 20 minutter etter at budsjettet ble lagt fram. Det som skjer i kommunene, kan komme til å undergrave Trygve Slagsvold Vedum fortelling om at «nu går alt så meget bedre».