Magne Lerø: EUs energipakke som plage for Støre

LEDER. Prokrastinering – å utsette ting – er en svakhet, men også en kunst. Noen ganger kan kinkige saker løse seg om en tar tiden til hjelp og holder det gående med prat. Andre ganger blir saker vanskeligere å løse om en lar det skure og gå.

Saker som har med EU å gjøre utløser frykt og følelser. Det blir vanskelig å føre en nyansert, faktabasert debatt.

Da prisen på strøm steg mot himmelen for to år siden, var årsaken primært krigen i Ukraina. Men EU- og Acer-samarbeidet fikk også gjennomgå. Strømkrisen ble en stor belastning for regjeringen. De fikk noenlunde kontroll over situasjonen ved å innføre ordningen med strømstøtte.

Strømstøtte

Nå er strømprisene til å leve med, men strømstøtteordningen består. Regjeringen tar ingen sjanser. Både tilgang på energi og prisen på energi er ømtålige tema. Veiene skilles mellom Sp, Ap og SV på energipolitikkens område. I tre år har Jonas Gahr Støre maktet å finne løsninger de alle kan leve med. Det er godt gjort.

Nå ser kompromisskverna ut til å stanse opp. Støre kan selvsagt velge fortsatt prokrastinering – å skyve på innføring av EU fjerde energipakke der fornybardirektivet står sentralt. I så fall vil han terge på seg EU.

Tidligere i år gikk EU til det uvanlige skrittet å gi Norge en frist på fem måneder til å implementere fornybardirektivet, som EU innførte i 2018. Det må skje innen 13. august, sa EUs energikommissær Kadri Simson.

Regjeringen har ikke hatt problemer med å forklare EU at 13. august ikke er mulig fordi Stortinget ikke er samlet før i oktober. Det Støre vil slite med, er å få EU til å akseptere at de må vente til over valget neste høst før de tar stilling til direktivet.

Fjerde energipakke

Støre kan regne med at EU aksepterer at regjeringen deler opp implementeringen av den fjerde energipakken. Da vil Stortinget inviteres til å banke igjennom fornybardirektivet først.

Det Støre har hatt et lønnlig håp om, er at Sp kan godta fornybardirektivet. Det er mindre kontroversielt enn den koordineringen hele energipakken legger opp til.

Men tidligere i år gjorde Trygve Slagsvold Vedum det klart at det ikke er aktuelt å dele opp energipakken. Siden har flere andre Sp- politikere sagt det samme.

Støre har tre valg: Å utsette hele pakken, nøye seg med å legge fram fornybardirektivet eller legge hele energipakken fram for vedtak i Stortinget.

Velger han å utsette, risikerer han at EU svarer med tiltak som Norge er lite tjent med. Det skal straffe seg å unndra seg EU-direktiver som gjelder for alle EU- og EØS-land.

Velger han å kun legge fram fornybardirektivet, kan han håpe på at Sp nøyer seg med å ta dissens i regjeringen. Det kan Støre fint leve med.

Legger han fram hele pakken, risikerer han at Sp bryter ut av regjeringen.

For et parti som ligger dårlig an på meningsmålingene, er det ikke et sjakktrekk å svelge enda en kamel Støre setter framfor dem. For Sp er «energi styrt av EU» en god sak å bryte ut av regjeringen på. De vil kunne hente flere stemmer på å si et klart nei enn å bøye seg for Støre.

Uro i Ap

Det er riktignok uro innad i Ap om Acer og EUs direktiver om energi. Derfor er det ikke gitt at EUs energipakke er en god sak for Ap å oppløse regjeringen på.

EUs energipakke kan bli en verkebyll for regjeringen framover. Det er åpenbart for alle og enhver at regjeringen må ta stilling – enten må et direktiv fra EU implementeres eller regjeringen må gi beskjed til EU om at vi vil bruke reservasjonsretten.

Det vil være en fordel om Støre tar tyren ved hornene i høst. Støre mener Acer og en samordning med EU om energipolitikken er det beste for Norge. Da må han stå for det med kraft og overbevisnig. EUs energipakke er ikke noe han vil bruke reservasjonsretten på.

Trygve Slagsvold Vedum vil ha plass i regjeringen så lenge som mulig. Men kjører Støre fram hele energipakken i høst, må Sp trekke seg ut av regjeringen. Slagsvold Vedum vil da samtidig gjøre det klar at Sp vil støtte Støre som statsminister for en Ap-regjering. Det blir ingen isfront mellom Støre og Slagsvold Vedum. Dørene for samarbeid stenges ikke.

Det har sine fordeler for Ap om regjeringen ryker i høst. Støre kan da som statsminister for en ren Ap-regjering si at han ønsker å danne regjering med SV og Sp etter valget i 2025.

På de fleste meningsmålingene er SV betydelig større enn Sp for tiden. Sp har bare halvparten av den oppslutningen de hadde ved valget i 2021.

SV-leder Kirsti Bergstø gjorde det klart i VG for en uke siden at Sp ikke kan regne med å få regjere videre med Ap uten SV. SV har større oppslutning enn Sp, og Rødt hører også til på venstresiden. Slik sett er det mer naturlig at SV og Ap danner regjering alene om Sp ikke vil sitte i regjering med SV.

Støtte fra Sp

Støre kan regne med støtte fra Sp uansett om Sp trekker seg ut av regjeringen i høst eller ikke. Om Sp går ut av regjeringen, kan de bruke jordbruksoppgjøret til våren for å vise at de har stor innflytelse selv om de ikke bekler en regjeringstaburett.

Partistrategene i Sp og Ap får gå noen runder på fordeler og ulemper ved avslutte regjeringssamarbeidet i høst. Det er ikke alltid slik at en uansett skal beholde de posisjoner en har skaffet seg. Det avgjørende er å posisjonere seg for å kunne få størst mulig oppslutning ved neste valg som kun er et år unna.

Sp og Ap er ikke sammen på et vinnerlag. Det taler for det de ikke går til valg neste år på at regjeringen skal fortsette som i dag.