Magne Lerø: Fenomenene Trump og Listhaug

 Det er ikke vanskelig å forstå at Frp gjør det godt på meningsmålingene. De har en partileder som er på hugget og som treffer tidsånden.

Erna Solberg har mistet noe av gnisten. Hun er leder for et styringsparti og lar seg binde av å opptre ansvarlig. Det er ikke noe sjakktrekk i møte med store velgergrupper for tiden.

Det er mye frustrasjon og misnøye selv i verdens rikeste land. Mange merker ennå dyrtiden, og folk reagerer på at kommuner legger ned skoler og at kutt også rammer eldreomsorgen.

I denne situasjonen kan Sylvi Listhaug varte opp med skattelette og mer penger til skole og eldreomsorg. Hun svinger pisken over regjeringen som hun hevder sløser milliarder på batterifabrikker og havvind. Selvsagt vil Frp ha flere ansatte i politiet og slå hardere ned på kriminelle. Å kreve en strengere innvandringspolitikk, er ikke like sentralt lenger for Frp.

Regjeringen er fanget i sin egen systemtro, både når det gjelder helse og skole. De får ikke gjort noe med at det blir 100 færre sengeplasser i rusomsorgen og at skoler blir lagt ned. I Trondheim snakker Trond Giske om at regjeringen må legge om politikken. Ledelsen i Ap hører ikke på det øret.

Tettere på EU

Ap varsler at de vil knytte seg tettere opp til EU. Det er klok politikk, men dette vinner de ikke velgere på. Sylvi Listhaug kommer til å rakke ned på eliten i Brussel og i samme slenger gi et spark til Aps store helt, Jens Stoltenberg, som nå skal menge seg med eliten på Bilderberger-konferansen.

Folk vil ha det tydelig og enkelt. Sylvi Listhaug leverer varene.

Det samme gjør Donald Trump. Demokratene er fanget av systemet. Kompromisser har lagt seg som et tungt teppe over dem. De klarer ikke stå imot Trump som framstår som sterk, tydelig og kompromissløs – og med en selvbevissthet av en annen verden. Denne uken holdt han en tale der han sier rett ut at det bare er han som kan få slutt på krigen i Ukraina.

Et flertall i USA tar sjansen og lar Trump prøve seg. Det kan ikke bli verre enn det er.

Både Trump og Listhaug må finne seg i at de betegnes som høyreorienterte, populister og at de viser manglende realisme. Det bryr de seg ikke om, og de bryr seg heller ikke om det kommentariatet i de redigerte mediene mener om dem.

Trumps valgseier har minimalt med Frp og Sylvi Listhaugs framgang å gjøre. Det er ikke en politisk bølge i USA som skyller inn over oss.

Trump kan få stor betydning for utviklingen i Europa, men ikke i den forstand at noen vil etterape den politikken han vil føre i eget land, i alle fall ikke før vi får se resultatene av den.

Det er en inspirasjon for høyresiden i flere land at Trump vant presidentvalget. Presidentene i Argentina og El Salvador er blant dem som har latt seg inspirere. Det samme gjelder Victor Orbàn i Ungarn, Georgia Meloni i Italia, Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wildert i Nederland.

Men landene som disse representerer vil bli tapere når Trump kjører fram sine tollsatser for å gjøre «Amerika great again». Flere økonomer advarer Trump mot å satse for sterkt på tollmurer og proteksjonisme. USA er et mektig land, men de kontrollerer ikke verdenshandelen slik som tidligere. Trump kan feilberegne effekten av de mottiltakene han vil møte når han ruller ut en politikk som han tror USA vil tjene på.

Endringer i USA

USA har valgt Trump. Han har fått et mandat til å gjøre store endringer i det amerikanske samfunnet. Vi må vente å se hva det blir til i praksis.

Høyre og Frp ligger så godt an på meningsmålingene at de ser muligheten for å danne regjering uten å være avhengig av støtte fra Venstre og KrF. Uten de bremseklossene som Venstre og KrF representerer vil det i så fall være duket for store samfunnsmessige endringer.

Men det finnes så store flokker med frustrerte velgere i USA og Europa at sjansen for å beholde makten utover første valgperiode er liten.