Leder
Magne Lerø: Hadia Tajik – stjerna som sluttet å lyse
Hadia Tajik valgte å gå rett i strupen på sin rival, Trond Giske. Hennes seier over Giske med #metoo som våpen, ble begynnelsen på nedturen som til høsten fører henne ut av norsk politikk, mens Trond Giske varsler tilbakekomst med bulder og brak.
Etter at Hadia Tajik trakk seg som nestleder og statsråd våren 2022, har det flere ganger vært snakk om at hun kunne komme tilbake som statsråd. Noen av hennes mest trofaste støttespillere ymtet frampå om at hun burde kommet tilbake som nestleder. Hun trakk seg etter penderboligskandalen som LO-ledelsen mente var over grensen for hva som kunne aksepteres. Den viste seg å ikke være så ille som det virket som da mediene grep fatt i det.
Jonas Gahr Støre hentet ikke Hadia Tajik inn i regjeringen igjen, og i går kveld ble hun for alvor stemt ut av norsk politikk. Kamzy Gunaratnam gikk seirende ut av nominasjonskampen om andreplassen på Aps liste til stortingsvalget neste år. Etter 20 år i sentrale posisjoner i Ap, er Hadia Tajik til høsten ute av norsk politikk.
Nå skal hun søke seg en vanlig jobb, sier hun. Hun vil ikke mangle attraktive tilbud.
Hadia Tajik er en av landets dyktigste politikere. Hun kan formulere seg bedre enn de fleste, er drivende god i debatter og har vist seg som en effektiv og handlekraftig statsråd i to departementer.
Ledelsen i Oslo-partiet ville ha Hadia Tajik, men grasrota i partiet ville ha Kamzy Gunaratnam. Hun har driv og engasjement og er «hekta» på Oslo. Gratrota mener Kamzy (alle bruker fornavn på henne) representerer en fornyelse og at Oslo trenger en representant som ikke først og fremst forbindes med rikspolitikk. De mente det fikk holde med Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre.
Nestleder-feiden
Trond Giske og Hadia Tajik var nestledere i Ap. Det tok ikke lang tid før mediene kunne melde om spenninger mellom dem. De ble begge sett på som mulig kandidater til å bli partiledere og hadde begge sine støttespillere.
Tajik skaffet seg nestlederposisjonen fordi hun er dyktig. Men hun var for ung til å ha å sikret seg en sterk maktbase i partiet. Med Trond Giske var det motsatt. Han har et nettverk i partiet av en annen verden.
Trond Giske opptrådte på en måte som om han var første nestleder og i posisjon til å ta over som partileder. Er det noe dyktige kvinner med ambisjoner ikke liker, så er det menn som opptrer som en slags overordnet uten å være det. Selv om kvinner får en formell lederposisjon, er det ikke alltid menn gir en kvinne den autoritet posisjonen tilsier. Valgerd Svarstad Haugland opplevde at flere i partiet regnet Kjell Magne Bondevik som den reelle partileder flere år etter at hun var blitt valgt som leder.
Hadia Tajik opptreden i striden rundt Trond Giske viste at hun har i seg det som trengs for å nå toppen i partiet. Ap er som kjent ingen søndagsskole.
Giske var også kontroversiell blant annet fordi han utnyttet alle muligheter for å bygge opp sin egen maktbase.
Det ble internt bråk da Trond Giske etter valget i 2017 skjøv da ut Marianne Marthinsen som finanspolitiske talsperson. Dette den gjeveste posisjonen en kan ha i et partis stortingsgruppe etter å være parlamentarisk leder. Trond Giske posisjonerte seg. Noen ble opptatt av å forhindre at han skulle vinne fram som partileder. De mente han opptrådte for splittende og kjørte over de som ikke var på hans lag.
Så veltet #metoo inn over landet. Dét endte med at Trond Giske ble presset ut som nestleder.
To fortellinger
I boken «Partiet» som kom ut i høst, beskrives #metoo- oppgjøret med Trond Giske primært som en maktkamp mellom Giske og Tajik. Hadia Tajik spilte en avgjørende rolle med å få fram #metoo- varslinger fra kvinner i partiet.
Det var to fortellinger som utfoldet seg. Den ene handlet om Trond Giskes kritikkverdige opptreden overfor kvinner. Den andre fortellingen handlet om at Hadia Tajik, hennes støttespillere og Trond Giskes motstandere, brukte #metoo-anklagene for å bli kvitt Trond Giske som nestleder.
Hadia Tajik kom tilsynelatende styrket ut. Hun var en periode alene som nestleder. Da Bjørn Skjæran ble valgt som nestleder, var det ingen tvil om at det var Hadia Tajik som var den fremste av dem. Skjæran ble aldri sett på som en aktuell partileder.
Hadia Tajik hadde tilsynelatende styrket sin posisjon til å ta over som partileder etter Jonas Gahr Støre. Men med sin måte å bruke makt på, hadde hun skaffet seg sterke motstandere.
Hadia Tajik opptreden i striden rundt Trond Giske viste at hun har i seg det som trengs for å nå toppen i partiet. Ap er som kjent ingen søndagsskole. Den som skal være partileder, må kunne bruke makt når det trengs. Der Jonas Gahr Støre i starten vaklet når det gjaldt hvordan varslene mot Giske skulle behandles, klinket Tajik til med en melding på Facebook der hun skrev at hun som jurist var rystet. Det ble oppfattet som om det var alvorlige, straffbare forhold det var snakk om.
Tajik leste også høyt fra varslene på møtet i sentralstyret, stikk i strid med det Støre hadde gitt beskjed om.
Stoltenberg og Tajik – ulik taktikk
Hadia Tajik fikk solid støtte i mediene for sin kamp mot at det skulle ses imellom fingrene på seksuelle trakassering. Medienes kommentatorer målbar for det meste hennes syn. Der #metoo-bølgen rullet fram, var det lite rom for nyanser. Varslerne la premissene. De slapp til med sine versjoner. Alt handlet om at Giske måtte ta sin straff og trekke seg som nestleder.
Politikere må vite og bruke den makten de har med klokskap. Det er denne klokskapen det skortet på hos Giske, men som Jens Stoltenberg hadde rikelige doser av. Da Jens Stoltenberg havnet i strid med Thorbjørn Jagland om hvem som skulle være partileder, passet han selv på å ligge lavt. Det var andre som kjempet for ham. Stoltenberg visst at han ikke måtte framstå som sugen på makt.
Han ville at partiet skulle gi ham den makten han ønsket seg. Det skjedde da Jagland trakk seg. Da kunne Stoltenberg tre inn uten nevneverdige protester mot at han hadde vært involvert i en ufin nevekamp mot Jagland.
Hadia Tajik valgte å gå rett i strupen på sin rival, Trond Giske. Hadia Tajik vant, men det seieren kostet for mye. Hun skaffet seg mektige motstandere i Ap.
Hennes seier over Giske ble begynnelsen på nedturen. Nå er hun ute, og i helgen ser det ut til at Trond Giske er tilbake. Om han ender opp som en blek skygge av hva han en gang var, eller om han på nytt bygger seg en sterk posisjon i Ap, er det ingen som vet.
Det lurer ikke minst Jonas Gahr Støre på.