Magne Lerø: Helseplattformen – katastrofen ingen tar ansvaret for

1 2020 rettet Riksrevisjonen rettet skarp kritikk mot styringen av Akson, tidenes største IT-prosjekt under ledelse av Direktoratet for e-helse. Det skulle omfatte alle landets kommuner og var kostnadsberegnet til over 20 milliarder kroner.

Det endte med at direktør Christine Bergland etter hvert gikk av og hele prosjektet ble skrotet.

Da Jonas Gahr Støre var helse- og omsorgsminister, la han i 2012 fram stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» der planene om at helsepersonell og innbyggere skulle ha sikker og enkel tilgang til pasientinformasjon og digitale tjenester.

Alle var enige om at dette var en god plan. Det var bare å komme i gang. Akson ble etablert.

Støre tok også til orde for at en felles pasientjournal burde prøves ut i Helse Midt-Norge. Han ønsket seg et pilotprosjekt i Trondheim alt året etter. Målet var at hele landet skulle ta i bruk den nye pasientjournalen innen fem år.

Gikk sin egen vei

Helse Midt-Norge valgte sin egen vei. Med helseministers Bent Høies velsignelse fikk de utvikle sin egen løsning. Når det gjelder helse, er landet delt i fire riker som styres av hvert sitt regionale helseforetak.

Riksrevisjonen la i dag fram en rapport der de konkluderer med «sterk kritikk» av Helseplattormen. De bruker ikke ord som «skandale» og «katastrofe». Det rår ikke over sterkere ord enn «sterk kritikk», og det er sjelden de trekker slike konklusjoner.

Når det gjelder Helseplattformen, mener de altså det er på sin plass. Innføringen av plattformen har truet pasientsikkerheten, effektiviteten i pasientbehandlingen er redusert, ikke forbedret og den økonomiske styringen har vært elendig.

Til nå har det kostet minst 6,6 milliarder kroner å utvikle, innføre og drifte plattformen. Opprinnelig var det satt av 4,1 milliarder kroner til plattformen.

Helseplattformen ble innført i Trondheim kommune og St. Olavs hospital i 2022. Flere fastleger og kommuner har ennå ikke sluttet seg til plattformen fordi de mener den den er for komplisert, fører til lavere effektivitet og det er usikkerhet knyttet til den.

Forbedringer

Det er gjort forbedringer og flere har fått opplæring. Plattformen er også innført ved de andre sykehusene i regionen.

Riksrevisjonen vil imidlertid ikke ta stilling til videre bruk av plattformen. De peker på at den må bli enklere å bruke og gi bedre kontroll slik at den kan bidra til økt aktivitet og bedre samhandling.

I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte i april i år, svarte 84 prosent av legene og 64 prosent av sykepleierne ved St. Olavs hospital at de mener Helseplattformen bidrar til dårligere pasientsikkerhet. Selv om det er gjort forbedringer, mener Riksrevisjonen at dette ikke er godt nok. De ber Helse- og omsorgsdepartementet gripe inn.

Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført i samarbeid med Trondheim kommunerevisjon.

– Vi har gjort flere urovekkende funn knyttet til pasientsikkerhet i innføringen av Helseplattformen. Systemet oppleves som lite intuitivt, komplekst og tidkrevende å bruke, og ansatte bruker mye tid på å lete etter informasjon, sier direktør for Trondheim kommunerevisjon Per Olav Nilsen i en pressemelding. Han peker på at pasienter ikke har fått den hjelpen de skal få, fordi gjøremål har forsvunnet fra arbeidslisten til de ansatte i hjemmetjenesten, skriver revisjonen.

Helse- og omsorgsdepartementet slipper ikke unna pisken fra Riksrevisjoen. De ga lån, men unnlot å stille krav om en ekstern og en samfunnsøkonomisk evaluering av planene.

Departementet sviktet

Riksrevisjonen hevder med andre ord at departementet har sviktet sin kontrolloppgave. Når slikt skjer, er det igjen et eksempel på den uklare ansvarsfordelingen mellom departement og helseforetak.

Sammenbruddet av Akson og skandalen knyttet til Helseplattformen bør føre til at politikerne ser nærmere på modellen med at sykehusene er organisert i fire regionale helseforetak med stor frihet til å drifte sykehusene slik de mener er best.

Direktoratet for e-helse skulle få sykehus og kommuner til å samhandle, men uten å ha myndighet til å avgjøre hvordan det skulle gjøres.

Akson ble lansert som et felles prosjekt der helseforetakene og 356 kommuner skulle samles i én felles løsning. Utviklingskostnadene skulle deles mellom kommuner og helseforetak. Når sykehus-Norge er delt i fire kongedømmer og 356 kommuner skal bidra med å dekke skyhøye utviklingskostnader, måtte det skjære seg.

Den naturlige konsekvensen av de planene, som Støre lanserte i 2012, ville vært en sterkere sentral styring av sykehusene. E-helse er en nøkkel for styring og effektivisering av sykehusene. Det burde ikke vært overlatt til et direktorat med kun e-helse som oppgave og et uklart mandat.

Helse Midt -Norge skulle ikke fått utvikle sin egen plattform. Felles journal for alle innbyggere burde i sin helhet vært finansiert av staten.

Det er lett å være etterpåklok. Men det er ikke for seint å ta grep for bedre og rimeligere styring av landets sykehus.