Magne Lerø: Kari Nessa Nordtun brøyter vei i skolen

LEDER.

Stortinget vedtok nylig at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk for å avverge at personer eller eiendom blir skadet. Loven trer i kraft 1. august i år. Det er da noe, men det er ikke nok, mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Hun vil at lærere skal kunne gripe inn fysisk for å hindre elever i å forstyrre undervisningen eller verbalt angripe andre. Et forslag om det sendes nå på høring, med frist 10. oktober.

Kriteriet for å gripe inn bør være at en elev «vesentlig forstyrrer opplæringa til andre elever», heter det i forslaget. Læreren må gjøre en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert tilfelle. Fysisk inngripen kan bare brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige.

En lærer kan gripe fysisk inn for eksempel når en elev stenger for inngangen til klasserommet og nekter å flytte seg etter gjentatt tilsnakk, skrur av og på lyset gjentatte ganger, skriker uavbrutt eller på annen måte forstyrrer med høy lyd og nekter å avslutte forstyrrelsen, heter det i forslaget.

Det skulle bare mangle. Det er nok reaksjonen hos folk flest. Men dagens regelverk hindrer at lærere griper inn. Loven sier at en lærer ikke skal røre elever. De skal bare prate.

Sjef i klasserommet

Det meldes om så mye uro og vold i skolen at Kari Nessa Nordtun mener det må markante endringer til. Læreren må styrke sin posisjon som sjef i klasserommet. Det skal bli slutt på at elever skriker til læreren at «du har ikke lov å røre meg.»

Fysisk maktbruk som har karakter av avstraffelse, skal ikke godtas. Lærerne skal også melde fra om fysiske inngrep.

Det er ikke godt nok for SV, Barneombudet og Elevorganisasjonen. De er skeptiske til at lærere skal kunne gripe inn fysisk overfor elever.

SV har ennå ikke bestemt seg for om de vil stemme imot, selv om de er skeptiske.

Barneombudet skeptisk 

Fungerende barneombud Ivar Stokkereit sier til TV2 at det er å begynne i feil ende å gi lærere et utvidet mandat til å gripe inn fysisk mot elever.

I hvilken ende en bør begynne i, er uklart. Barneombudet har sammen med Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen sendt brev til Kunnskapsdepartementet og bedt regjeringen om å prioritere satsingen på hele laget rundt barn og unge.

For Kari Nessa Nordtun er dette prat. Hun vil ha handling. Selvsagt er hun med på å satse på hele laget rundt barn og unge. Men hun styrer ikke skolebudsjettene i kommunene.

Kari Nessa Nordtun griper fatt i det hun kan gjøre noe med. Det er blitt et varemerke for henne. Hun vil begrense russetiden, ha en mobilfri skole og sørge for at elevene bruker mer tid på bøker og mindre tid på Ipad. Alt hun foreslår, er det noen som er imot. Slik blir det fordi elevers rettigheter uavhengig av foreldre og foresatte står så sterkt.

Dagbladets omvei

På lederplass oppsummerer Dagbladet noe av motstanden slik:

«Det er oppstått en naiv tro på at økt disiplin og økt makt for voksne i møtet med barn, skal løse helt grunnleggende problemer i samfunnet, inkludert det at Norge gjør det dårlig på de internasjonale rangeringene over kunnskapsnivå i skolen. Med forslaget legger regjeringen ut på en unødvendig omvei mot bedre skoleresultater. En omvei som krenker elevenes integritet og som ikke nødvendigvis løser problemene knyttet til lærernes arbeidsmiljø.»

Det er ikke en omvei Kari Nessa Nordtun vil ha skolene inn på. Det er dagens regler som begrenser lærere muligheter for å få skape en akseptabel læringssituasjon som er omveien. Med de grep hun vil ta, kan skolen komme inn på hovedveien igjen.

Elever er på skolen for å lære. Elever som ødelegger undervisningen og skaper et utrygt og lite trivelig klassemiljø, må tas hånd om dersom de ikke klarer å innrette seg etter regler og normer for skolen.