Magne Lerø: Kommuner kutter – krisen brer seg i skolen

LEDER. Unio og Akademikerne har gått i klinsj med LO fordi de mener LO er et hinder for at de med høyest utdanning får en lønnsutvikling på nivå med folk flest. De peker på at vi har stor mangel på for eksempel sykepleiere og lærere. For å sikre rekrutteringen til yrket, må lønnen økes. De må i alle fall ikke bli hengende etter.

Det er en sammenheng mellom lønn og rekruttering og at ansatte forblir i stillingene sine. Men lønn er ikke det eneste som teller.

I fjor gjennomførte Sintef en undersøkelse om emosjonell belastning i ulike yrker. Den viser at 41 prosent at grunnskolelærere til tider opplever emosjonelle belastninger, 40 prosent av barnehagelærere, 37 prosent i politiet, 26 prosent av sykepleiere og 14 prosent av fysioterapeuter.

Over tid fører emosjonelle belastninger av en viss størrelse til utbrenthet. Før det kommer så langt, setter opplevelser på jobben sitt preg også på fritid og hjemmesituasjon.

Yrker med emosjonell belastning

Til tider fører belastningen med å inneha disse stillingene til at en blir mer irritabel hjemme, får mindre overskudd til aktiviteter på fritiden og redusert omsorgskapasitet i sin alminnelighet. Når dette vedvarer over tid, melder tankene om å slutte i jobben seg med økt styrke.

Underbemanning på sykehus og skole fører til økt emosjonell belastning. Stress og press får en ekstra dimensjon for lærere og sykepleiere fordi de utfører en lovpålagt tjeneste. Når bevilgninger ikke strekker til for å kunne gi den omsorg eller den opplæring som er fastsatt ved lov, forsterkers følelsen av å komme til kort.

Til tider går det så langt at en strekker seg ut over rimelighetens og forsvarlighetens grenser for ikke å oppleve seg selv som en lovbryter.

Det er mange av de beste som kaster kortene, de som virkelig ønsker å formidle kunnskap og gi omsorg, de som plages av dårlig samvittighet over å ikke rekke alt.  Noen ender med en sykemelding for en kortere eller lengre periode. Andre sier takk for seg og finner seg en annen jobb.

Christine Meyer vil ta grep

Byrådsleder Christine Meyer i Bergen skrev i et innlegg i Dagens Næringsliv nylig at situasjonen i skolen i Bergen ikke er holdbar. Belastningen på lærerne er for stor. Fordi mye tid bindes opp til enkeltelever som krever sine rettigheter innfridd, får ikke elever flest den oppfølging som de trenger.

I går fortalte lærer Hege Mari Lassemo Støfring ved Fridalen skole i Bergen til i Klassekampen at hun teller på knappene for å si opp. Hun skildrer en hverdag med vold, adferdsproblemer, manglende læremidler, ingen miljøterapeuter og et vanskelig samarbeid med politi og barnevern.

I praksis er hun mest miljøterapeut og sosionom og «kanskje litt lærer», sier hun.

Når 19-åringer leser slike artikler, får de ikke lyst til å søke lærerutdanning.

Nedbemanner i Trondheim

Klassekampen forteller i dag at 20 skoler i Trondheim har fått beskjed om at de må nedbemanne. Skolene selv mener de er underbemannet i forhold til alle oppgavene de skal løse. Det er det samme her som i Bergen. Antallet elever med psykiske problemer øker, mer vold, for lite ressurser til spesialundervisning og skoleledelsen må bruke mye tid på rapportering og oppfølging elever med som må ha spesialopplegg og oppfølging.

Avdelingsdirektør Kristine Holm Jensen i KS peker på at om lag halvparten av kommunene hadde et negativt driftsresultat i fjor. Skolen utgjør en stor del av kommunebudsjettene. Når kommuner må kutte kostnader, må øksa brukes på skolen også.

Økte bevilgninger er ikke alltid svaret. Men det er svaret for å løse noen av de problemene skolene sliter med.

Det er kommunene som har ansvaret for grunnskolen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kan ikke gripe inn og be kommunene øke bevilgningene til skolene. Like lite kan helseminister Jan Christian Vestre gripe inn og kreve at kommunene skal øke bevilgningene til sykehjem for å sikre at eldre får den omsorgen de har krav på.

Regjeringen vil at det skal satses på skolen. Men det virker som om det er det motsatte som skjer i våre tre største byer. Bevilgningene strekker ikke til for å levere det lovbestemte skoletilbudet til alle elever.