Magne Lerø: Krig som nødvendig risikosport

Verdens ledere og det store flertallet i opinionen krever eller i det minste håper, at Israel ikke svarer på Irans rakettangrep med et massivt angrep. Israel bruker gjerne tigangeren når et angrep skal gjengjeldes. Noen vil mene de har brukt hundregangeren i krigen mot Gaza.

Det har handlet om Iran hele tiden. Det er Iran som sørger for våpen til Hamas i Gaza, Syria, Hizbollah i Libanon og Hutuene i Yemen. I årtier har Israel sett på Iran som erkefienden.

USA har flere ganger vært inne på tanken om å angripe Iran for å sette en stopper for deres muligheter for å skaffe seg atomvåpen. Det er ingenting Israel frykter mer. I dag har ikke Iran atomvåpen, men de har et atomvåpenprogram. Det uklart hvor lang tid de vil bruke på å skaffe seg atomvåpen om de virkelig går inn for det. Prøver de på det, vil de bli utsatt for en massiv boikott fra vestlige land. Og de kan risikere at Israel velger å gå til krig for å stoppe dem.

Storkrig i Midtøsten

Angrepet lørdag har gitt Israel en mulighet for å slå hardt tilbake mot Iran. I så fall er det fare for en storkrig i Midtøsten. Derfor blir de advart fra alle hold og bedt om å vise måtehold.

Israel har aldri vist måtehold når de har blitt angrepet. Det forstår tidligere statsråd og nestleder i Sp, Ola Borten Moe. Han ser fordeler med at Israel bruker sin overlegne militære styrke til å slå hard til mot Iran. De kan lykkes med å ødelegge Irans atomvåpenprogram.

Borten Moe sier til Dagenes Næringsliv at Israel har rett til å svare på Irans omfattende angrep og sørge for at Iran ikke slår til igjen.

Iran – et fundamentalistisk terrorregime

Han betegner Iran som et religiøst, fundamentalistisk terrorregime som bidrar til å destabilisere hele regionen. De er skyld i grove brudd på menneskerettighetene og forsyner Russland med droner.

Lykkes Israel å slå ut Irans atomvåpenprogram, blir verden et tryggere sted, mener Borten Moe. Han kan si rett ut det han mener. Det kan ikke politikere som er i posisjon. De må si at Israel må sørge for at vi ikke får en eskalering av krigen i Midtøsten.

Den norske regjeringens syn er at Israel har rett til å svare, men de må unngå opptrapping. 

Krig er risikosport. Når en svarer på et militært angrep, er det en fare for eskalering fordi en aldri kan vite hvordan motparten tenker.

USA er Israels viktigste støttespiller. Joe Biden har bedt, krevd kan være et mer dekkende ord, at de ikke går inn med bakkestyrker i Rafah eller at de gjennomfører en voldsom gjengjeldelsesaksjon mot Iran.

Benjamin Netanyahu holder fast på at Hamas skal knuses. Det betyr at de må inn i Rafah. Han har også gjort det klart at Israel skal svare på angrepet fra Iran.

Netanyahu og den israelske regjeringen tar nok til en viss grad hensyn til det Jo Biden sier. Biden må ta hensyn både til Israel og en opinion der motstanden mot Israels krigføring øker i styrke. Biden har fått Israel til å åpne for at mer nødhjelp kan føres inn i Gaza.

Det kan være Joe Biden og myndighetene i USA har større forståelse for at Israel må få sluttføre sin aksjon i Gaza ved å innta Rafah. En krig må få en avslutning. Det skjer gjennom forhandlinger om en fredsløsning eller ved at den sterkeste vinner. Israel er sterkest.

Hamas har ingen mulighet for å forbli i Rafah når Israel vil ha dem ut. Det spesielle med krigen i Gaza er at verdenssamfunn forlanger en våpenhvile som vil føre til at Gaza sakte, men sikkert vil gå til grunne. Fryses situasjonen slik den er nå, vil ikke noen gjenoppbygging av Gaza kunne starte.

Nå er det et press for at Palestina skal anerkjennes som stat. De som går inn for en to-statsløsning bør være rede til det. Norge er klar for en annerkjennelse, men regjeringen vil vente til tiden er inne.

Dette fremstår først og fremst som en verbal øvelse. Så lenge det pågår en krig i Gaza, har det ingen betydning. Krigen må avsluttes. Den vil vare så lenge Hamas holder gisler og Hamas befinner seg i Rafah.

Joe Biden har fått Israel til å ta et skritt tilbake, men skal han forhindre at Israel intensiverer krigshandlingene, må han komme opp med krav og planer for hvordan USA vil løses konflikten og få på plass en tostatsløsning.