Magne Lerø: Krisen i skolen  løses med å droppe et skoleår

Kunnskapsminster Kari Nessa Nordtun er igjen på banen som regjeringens fremste omstillingsminister. Nå åpner hun for å redusere skoletiden med et år.

For få år siden ville et slikt forslag være å banne i kirken. De siste tiårene har politikerne vært overbevist om at barna må gå lenger på skolen og få flere timer med undervisning for å ruste dem for framtiden. Omkvedet har vært at den som skal klare seg godt i årene framover, må skaffe seg høyest mulig dokumenterbar kompetanse.

Barn må begynne å tilegne seg kunnskap alt i barnehagen. Når de er seks år, skal de begynne på skolen og lære på ordentlig.

Politikerne har store, vidløftige planer for alt elevene skal lære. Det er stadig noe nytt. Det blir flere timer av det både i grunnskolen og videregående skole.

Så mange som mulig bør studere, og helst ta en master. For det er kompetanse som gjelder.

De sist par årene er grunnen er beredt for å bryte med den den tekningen som ligger til grunn for utviklingen.

Forskere sier barn bør få leke mer og at det ikke fungerer å starte for tidlig med å banke kunnskap inn i dem.

Teoritung skole

Skolen er blitt for teoritung. I kunnskapsskolen lærer de for lite om hverdagens gjøremål. Elever med gode evner for å tilegne seg teoretisk kunnskap bli vinnere. Praktikerne blir tapere.

For noen år siden dukket begrepet «mastersyken» opp. Det er for mange som tar en mastergrad som de ikke får gjort seg nytte av. Samfunnet trenger flere praktikere, ikke nødvendigvis flere med master i et eller annet.

Med sitt utspill om å kutte skoletiden med et år, gir Kari Nessa Nordtun næring til en debatt om den kunnskapspolitikken som er ført de siste tiårene. Premissene for hennes høyttenkning finner vi delvis i regjeringens perspektivmelding. Et sentralt poeng her at det i framtiden blir sterkere konkurranse om kompetent arbeidskraft.

Både næringslivet og offentlig sektor vil måtte konkurrere hardt for å få tak i de fagfolkene de trenger.

Kari Nessa Nordtun sier til Aftenposten at det blir en stor utfordring å få nok kvalifiserte lærere og andre viktige yrkesgrupper i skolen. Derfor vil hun se på innretningen og omfanget av skolen.

To år mer skole

Hun forteller at elevene i dag går to år mer på grunnskolen enn det hun gjorde. Elevene begynner på skolen et år tidligere, og det er puttet så mange timer inn i skolehverdagen at det tilsvarer et helt år i grunnskolen.

Men hun er ikke med på at kvaliteten, resultatene, trivselen eller motivasjonen er blitt merkbart bedre. Tvert imot, vil hun heller si.

Regjeringen vil nå be et utvalg se på organiseringen av norsk skole og vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.

Vi bruker årlig omtrent 11 milliarder kroner på hvert trinn i grunnskolen. Kunnskapsministeren ser ikke for seg at disse pengene skal brukes på noe annet enn skole. Hun vil bruke dem på å forbedre kvaliteten på undervisningen og sørge for at skolen blir et sted hvor barn trives, utvikler seg til gode borgere og tilegner seg kunnskap.

Ved å kutte ut et skoleår blir det midler til nye lærebøker og læremidler som vil bidra til bedre undervisning i norsk, matematikk og naturfag.

Sammenhengen mellom Perspektivmeldingen og statsbudsjettet regjeringen la fram mandag, er svak. Kari Nessa Nordtun knytter budsjett og melding sammen. Hun forholder seg til at vi går mot tider der vi ikke kan forvente at det er rom for økte ressurser til skolen. Det trengs , men det må skaffes til veie ved å prioritere. Det er det Nessa Nordtun legger opp til. Hun prioriterer ned antallet undervisningstimer og tar konsekvensene av at gode lærere et knapphetsgode.

Pliktig heldagsskole

Nessa Nordtuns utspill er ikke godt forankret i Arbeiderpartiet. Ap og SV snakker om å innføre en pliktig heldagsskole. Sp mener vi bør vurdere å kutte ut høstferien. Høyre vil ha kortere sommerferie og flere timer i naturfag.

Rødt vil reversere seksårsreformen. Det ser ut til at MDG og KrF vil legge seg på samme linje. Et argument for det, er at det vil være rimeligere å la barn gå et år ekstra i barnehagen enn på skolen. I flere kommuner prøver de ut å ansette unge som assistenter når de ikke får tak i førskolelærere. Andre steder reduserer åpningstiden i barnehagene.

Det blir færre førskolelærere framover. Vi bør før jo heller tenke nytt om bemanningen i barnehagene basert på at vi i større grad må gjøre oss nytte av unge og eldre som ikke har førskolelærerutdannelse.

Å la seksåringene forbli i barnehagen, er ikke et alternativ som utelukker at det kuttes timer som tilsvarer et skoleår. Begge deler kan gjøres.

Kari Nessa Nordtun har skaffet seg en sterk posisjon i Ap. Hun kan få hele partiet med seg på å kutte ut et skoleår. Spørsmålet er om Høyre vil skrote den skoletenkningen de har stått for i et par tiår.