Magne Lerø: Lærerkrisen ruller videre

LEDER. I skolen skjer det motsatte av det politikerne vil. Antall søkere til lærerutdanningen går ned. Flere lærere slutter i skolen, det blir flere ukvalifiserte lærere og eleven lærer mindre. Det viser Pisa-undersøkelsen.

Denne utviklingen har pågått i flere år, og det har ikke manglet på utspill fra politikere om hva som bør gjøres.

Høyre ivret for og fikk gjennomslag for å øke lærernes kompetanse. Slik ville de styrke lærerne stilling og anseelse. Derfor måtte alle ha 4 i matte for å få begynne på lærerutdanningen, og det ble satset sterkt på videreutdanning.

Regjeringen har skrotet kravet om 4 i matte, blant annet for å gi flere mulighet til å starte på lærerutdanningen. Det viser til at det ikke kan belegges at vi får bedre lærere ved å stilles krav om 4 i matte.

Nordtun med ny medisin

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er nær ved å si at skolepolitikken de siste tiårene har feilet. Hun foreskriver i alle fall doser med ny medisin som på flere områder betyr omfattende endringer.

Hun vil ha mobilene ut av skolen og snakker ned nettbrett og opp skolebøker. Hun vil gi lærere frihet til å droppe digitale læremidler om de synes de ikke fungerer godt nok.

Hun har endatil lagt seg ut med russen ved ta initiativ til at russefeiringen flyttes.

I går trådte den nye opplæringsloven i verk. Nå kan lærere gripe inn fysisk for å avverge uønskede situasjoner.

Det skulle bare mangle. Det er godt gjort at vi i årevis har holdt oss med et forbud for lærere om å gripe inn fysisk mot elever. Til slutt seirer fornuften og ideelle tanker må vike plass for virkeligheten i skolen.

Kari Nessa Nordtun har forstått et dette ikke er nok for at lærere skal få den autoriteten de trenger. Regjeringen vil at lærere også skal kunne gripe inn fysisk for å avverge store forstyrrelser i undervisningen.

Rokker ikke ved systemet

Hun vegrer seg imidlertid for å rokke ved systemet slik det en formulert i opplæringslovens paragraf 9. Fortsatt er det slik at det er elevenes subjektive opplevelse som legges til grunn for en mobbesak. Derfor kan lærere bli «tiltalt» og underlagt Statsforvalterens dom og tilsyn.

Lærere sier rett ut at de vegrer seg for å utfordre elever i frykt for at de skal få en mobbesak mot seg.

Skoleledelsen, foreldre og elever har styret sin posisjon i skolen. Lærerne er blitt taperne. De har mistet frihet og handlingsrom og må bruke stadig mer tid på elever som ikke klarer å følge med på den vanlige undervisningen. Det skal lages spesialopplegg for stadig flere elever – og alt skal rapporteres.

Flere barn som fryktet fra krig sendes inn i skoleklasser selv om de knapt nok har lært seg norsk.

Kommuner ser seg ikke i stand til å ansette flere i skolen som kan bistå lærere med å følge opp elever med spesielle behov, enten de ikke har lært å oppføre seg, er svekket intellektuelt, har psykiske problemer eller ikke kan norsk.

Jobben som lærer er blitt for krevende for mange. De finner seg heller noe annet å gjøre, selv om de helst vil undervise.

Skolen trenger flere ressurser. De er ikke alene om det. Tilgangen på ressurser er begrenset for tiden. Det er forsvar, helse og eldre som vil få økte bevilgninger framover.

Omprioritere ressurser

Det betyr at ressurser i økende grad må omprioriteres. Det kan se ut som om SV har forstått det. De tar til orde for at det må kunne holde med en bachelorgrad for å kunne jobbe i barnehage og undervise i barneskolen. Alle må ikke ha en mastergrad.

I sin tid var alle for å utvide lærerskolen og satse på master. Det ville også Utdanningsforbundet. Lengre utdanning betyr økt lønn.

Tidene forandrer seg. I dag snakker vi om mastersyken. Vi mislykkes med å få mange nok til å utdanne seg til skole og barnehage. NTB melder i dag at barnehager i Finnmark må stenge i perioder fordi de ikke får tak i lærere. Dette vil vi ser mer av i andre deler av landet etter hvert.

Derfor bør lærerutdanningen kortes ned for de som ikke ønsker å gå i gang med en master i første omgang. Det går fint å ha noen lærere med bachelor og noen med master.