Annonse
Leder
Magne Lerø: Lakseskatten – regjeringens glansnummer
Lakseskatten er et eksempel på hvor viktig det er at en regjering evner å vende det døve øret til det NHO og LO krever. Det måtte en krise til for at fornuften fikk seire.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
LEDER. Alt før utvalget som skulle vurdere innføringen av en
grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen, fikk lagt fram sin innstilling, kunne LO
og NHO konstatere at de hadde seiret med sin lobbykampanje. Det var ikke
flertall på Stortinget for å innføre en grunnrenteskatt.
Lakseskatten er en vinnersak for regjeringen. Det blir en tapersak for Høyre. De må forsvare at de vil redusere skatten for en næring som har søkkrike eiere
Politikerne bet på bransjens argumentasjon om at en grunnrenteskatt ville bety en stagnasjon for næringen og et stort tap av framtidige arbeidsplasser.
Utvalgets anbefaling havnet i en skuff – i alle fall for en periode.
LO på bakbeina
Når LO setter seg på bakbeina, er det lite en Ap-dominert regjering får gjort. Med mindre det er krise. Den krisen regjeringen trengte, kom med Ukraina-krigen som førte til galopperende energipriser og en kostnadsøkning som gjorde det nødvendig å stramme kraftig inn.
Høsten 2022 sjokkerte regjeringen oppdrettsnæringen med å gi beskjed om at det ville bli innført en grunnrenteskatt for næringen med virkning fra 2023 av.
Høyre og Frp var imot grunnrenteskatt. Etter at Venstre fikk regjeringen til å redusere skatten fra 35 til 25 prosent, valgte partiet i mai å stemme for skatten i Stortinget.
I går offentliggjorde Kapital listen over landets 400 rikeste. Den viser at 51 lakseeierne økte sine formuer med 26 milliarder i fjor.
Annonse
Witzøe fremst i hylekoret
En av de som sto fremst i hyle- og protestkoret, var Salmar-gründeren Gustav Witzøe. Han advarte mot at næringen ville bli tappet for kapital. Ansatte ble permittert.
Witzøes formue har nå økt til 49 milliarder kroner. De 51 laksemilliardærene har en samlet formue på 174 milliarder, skriver Klassekampen.
Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Sjømat Norge, har tidligere hevdet at en grunnrenteskatt ville «slukke lysene langs kysten».
Han er ikke like kjepphøy når Klassekampen ber om en kommentar. Han mener det er for tidlig å konkludere med hvilke konsekvenser skatten vil ha for næringen og peker på at de alt nå ser en oppbremsing i investeringene.
Laksemilliardærene er som andre milliardærer, for ikke så si som folk flest, opptatt av å betale minst mulig skatt. Det er sjelden vi ser en kampanje mot skatteøkning som bli så sterk preget av bløff, overdrivelser og sutring.
NHO stiller vanligvis opp når det gelder å forsvare eiernes økonomiske interesser. Det må være pinlig for LO å oppdage hva de har vært med på.
LO er med
LO ble lurt trill rundt, eller så inn gikk de en hestehandel med NHO om støtte til en av deres interessesaker.
Er det noen som tåler økt skatt så er det landets laksebaroner. Geir Ove Ystmark bør be bransjen roe seg ned framfor å sutre mer.
Høyre vil gjøre endringer i beregningsmåten for grunnrentebeskatningen og redusere den fra 25 til 15 prosent. De vil altså ikke fjerne den. Skatten de var imot, har altså sin berettigelse. Fornuften har seiret.
Lakseskatten er en vinnersak for regjeringen. Det blir en tapersak for Høyre. De må forsvare at de vil redusere skatten for en næring som har søkkrike eiere. De rødgrønne vil vise til reduksjonen i grunnrenteskatten som et eklatant eksempel på at Høyre er mest opptatt av å redusere skattene for de rikeste.
Denne saken minner om Sps opptatthet av å reversere flere beslutninger Solberg-regjeringen fattet.
Høyre har ingen gode argumenter for å redusere grunnrenteskatten. De har imidlertid gode argumenter for å avvikle formueskatten. De kan avvikle den om de beholder grunnrenteskatten, øker selskapskatten og innfører økt skatt på eiendom.
