Magne Lerø: Legg ned Dagligvaretilsynet

LEDER. Politikerne lever i en boble i alt som har med dagligvare å gjøre. De overgår hverandre i å snakke om at prisen på dagligvarer er for høy, men får ikke gjort noe med det. Det mangler ikke på tiltak og utspill.

De pøser på med penger til Konkurransetilsynet, pumper det opp til en gedigen fryktinngytende kontrollør med dødsfarlige våpen, i håp om at de kan tvinge fram lavere priser.

Etter seks års granskning av prisdannelsen fant Konkurransetilsynet for noen uker siden at tiden var inne for å sette huggtennene i de tre store dagligvarekjedene som gjør som alle butikker, følger med på hvilke priser konkurrentene tar. Ordningen med prisjegere har de hatt i årevis. Det må de ha for å kunne legge seg lavere i pris enn konkurrentene, sier de.

Vil ha prisjegere

Konkurransetilsynet mener at prisjegerne først og fremst handler om å skaffe seg oversikt slik at de kan sette opp prisene.

Ingen av kjedene vil godta milliardboten de har fått. NorgesGruppen sier de vil fortsette med prisjegere helt til de har en rettskraftig dom de må rette seg etter. Det vil ta årevis.

Et av politikernes påfunn for å få lavere priser og ordnede forhold i bransjen, var å vedta en lov om god handelsskikk.

Loven skal «bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.»

Enhver lov må ha et tilsyn. Det er tidens melodi. Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021. Det er bare et problem. De har praktisk talt ingen ting å holde på med. Leverandører og andre aktører i dagligvarehandelen oppfører seg ikke som bøller eller beveger seg ikke i lovens yttergrenser. De oppfører seg som skikkelige aktører som konkurrerer hardt og forhandler tøft om pris. Det er lov.

Dagligvaretilsynet har ikke hatt en eneste formell sak på tre år, skriver E24. Vi har med andre ord fått en lov og et tilsyn vi ikke trenger.

Mangler ikke verktøy

Forklaringen er ikke at tilsynet mangler verktøy. De kan som andre tilsyn, ha dialog med aktører, pålegge endret praksis eller ilegge bøter.

Direktør Tor Erik Engebretsen i Dagligvaretilsynet sier til E24 at han ikke hadde trodd det ble så stille og mener det vil være fornuftig å bruke Dagligvaretilsynet til andre oppgaver enn kjerneoppgavene.

I høst har de seks ansatte som stort sett befinner seg på hjemmekontor på Østlandet, fått noe å holde på med. Sammen med Sifo skal de kartlegge og analysere såkalte innvandrerbutikker i dagligvarebransjen.

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet sier de er i gang med å utrede endringer i lov om god handelsskikk, noe som vil kunne påvirke tilsynets oppgaver fremover.

Han peker på at en viktig del av tilsynets arbeid er å drive oppsøkende virksomhet for å redusere terskelen for å ta kontakt.

Prat fra departementet

Dette er jo bare prat. Det er meningsløst å bruke 10 millioner i året på å konstruere arbeidsoppgaver. Om regjeringen absolutt vil ha en som kan reise rundt i landet og prate om handelsskikk, kan de finne en kontorplass til vedkommende i Konkurransetilsynet i Bergen.

Litt trist vil det være at det ødelegger statistikken som viser utflytting av statlige arbeidsplasser i distriktene, i dette tilfellet var det Porsgrunn som trakk vinnerloddet, men det tar de igjen med en reduksjon i antallet byråkrater.

Denne saken avdekker en holdning til pengebruk i byråkratiet. Det er ikke byråkratenes feil at politikerne holder seg med egne sysselsettingstiltak. Det er regjeringen som viser manglende evne til å kutte kostnader og slanke byråkratiet der det ikke trengs.