Magne Lerø: Mehl må forhindre brutal og inhuman utvisning

I nattens mulm og mørke kom politiet til et asylmottak i Rogaland for å hente en 65 år gammel kvinne fra Etiopia. Hun ble fraktet til utlendingsinternatet på Trandum like ved Gardermoen. Hun skal sende ut av landet, skriver Vårt Land.

Hun kom fra Etiopia til Norge høsten 1999, søkte om asyl og fikk avslag. Hun har søkt flere ganger om asyl. Nå har hun fått endelig avslag.

Hun ble ikke omfattet av engangsløsningen i 2021, da asylsøkere som hadde vært i Norge i over 16 år, fikk opphold.

Kvinnen er syk og holder det gående med å ta medisiner hver dag. I Norge har hun fått barn og barnebarn. I Etiopia har hun ingen familie.

Irene Ege har kjent kvinnen i 15 år. Hun sier til Vårt Land at hun er redd kvinnen kan dø om hun blir deportert til Etiopia. Har politiet tenkt å dumpe henne på flyplassen og ønske lykke til? spør hun.

Justisminister Emilie Enger Mehl har fått flere spørsmål om tvangsutsendelse av etiopiere. Hun har gjort det klart at det ikke er aktuelt å stoppe utsendelser eller innføre engangsløsninger som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Pilatus vasket hendene

Norge kan ikke være bekjent av å sende denne kvinnen ut av landet. Emilie Enger Mehl kan ikke som Pilatus vaske sine hender og frita seg for ansvar.

Verken Enger Mehl eller andre politikere vil stå fram og si: Slik er reglene og slik bør det være.

Alle menneskeskjebner lar seg ikke fange inn i et regelverk. Vi skal selvsagt ha en regel om at mennesker som lyver for å få opphold eller av ulike grunner ikke får opphold, skal sendes ut.

Da lover og regler ble laget, så ikke politikerne for seg at en syk 65-åring som har vært her i 25 år, skulle bli overlatt til seg selv på flyplassen i Addis Abeba. Så brutale nekter vi å tro politikerne ønsker at vi skal være.

Har vi ikke klart å få sendt en kvinne ut av landet i løpet av 25 år, må myndighetene selv ta en del av ansvaret.

Vi har fått et nytt eksempel på fenomenet «byråkratiets ondskap» som blant annet instituttleder ved BI, Thorvald Hærem, har skrevet om.

Dette oppstår når byråkratiet opptrer blindt ved å stirre på regler. Ondskapen er ikke villet, men blir en konsekvens av systemet.

Må gripe inn

I dette tilfellet bør Emilie Enger Mehl gripe inn. Det er risikofritt. Hun vil ikke få kritikk fra opposisjonen eller andre for å redde en syk kvinne på 65 år. Selv hardbarkede innvandringsmotstandere forstår at vi som ynder å stå fram som en humanitær stormakt, ikke kan være bekjent av dette.

Enger Mehl trenger heller ikke være redd at det danner presedens om hun griper inn. Kvinnen er en svart svane.

Det er viktig at politikere noen ganger tar ansvar ved å sette systemet til side. Vi trenger regler og systemer som håndterer 99 prosent av tilfellene. Når regler og system gir helt urimelige konsekvenser, må en statsråd gripe inn. Både regler og system tåler det.