Magne Lerø: Mer enn nok med 35 milliarder til havvind

I statsbudsjettet for neste år kommer regjeringen til å foreslå er støttetak på 35 milliarder kroner for Utsira Nord, der det i første omgang skal bygges ett trinn med flytende havvind som skal produsere 500 megawatt.

SVs Kari Elisabeth Kaski protesterer og viser til at de i fjor ble enig med regjeringen om at støtteprogrammet for havvind skulle være på minst 35 milliarder kroner og at flytende havvind skulle bygges ut på flere områder.

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviser at de har brutt avtalen med SV. Han peker på at de i likhet med SV ønsker en storstilt havvindsatsing og mener regjeringen legger fram et balansert og ansvarlig forslag som tar inn over seg kostnadsøkningene vi har sett den siste tiden, og som samtidig sikrer at vi kommer i gang med flytende havvind på norsk sokkel.

Fire ganger dyrere

Flytende havvind er fire ganger dyrere enn turbiner som er festet til havbunnen. Det mener Kaski ikke er noe problem. Hun vil at regjeringene skal kreve at olje- og gassnæringen blir med på å finansiere havvindutbyggingen.

De søkkrike oljeselskapene bør trekkes inn etter hvert, men det er fornuftig å velge de små skritts vei for å ha kontroll med kostnadene.

Da regjeringen for to år siden lanserte sin havvindsatsing, var det preget av gigantomani. Det var ikke måte på hvor mye havvind vi skulle produsere og hvor lukrativt dette skulle bli. Den rødgrønne regjeringen er utvilsomt gode på ambisiøse mål. Nå blåser det riktignok en realismens vind over Terje Aasland. Heller ikke han får alle de milliardene han ønsker seg.

For 35 milliarder kommer vi i gang med ett prosjekt. Så får vi gjøre erfaringer som kan føre til at kostnadene blir lavere. Det er lov å håpe.

Det høres fornuftig ut å starte i det små og skalere opp etter hvert som det er grunnlag for det.

Det skader heller ikke å vise en viss edruelighet i møte med Frp som betegner planene som «helt ville». For Sylvi Listhaug er saftig kritikk av milliardstøtte til havvind blitt en paradegren.

Bekymret Fornybar Norge

Fornybar Norge hevder regjeringen «i praksis nedskalerer satsingen på flytende havvind, siden det kun vil være nok penger i første runde til ett, og ikke to prosjekter.» De er bekymret for konsekvensene.

Det trenger ikke regjeringen bry seg om. Jobben til fornybarbransjen er å være bekymret for at det går for sakte med det de er opptatt av.

Offshore Norge er også skuffet over at det kun signaliseres støtte til ett prosjekt, fordi det ikke holder for å industrialisere flytende havvind.

Poenget med havvindsatsingen er ikke å skaffe oppdrag til offshoreindustrien raskest mulig. Poenget er å skaffe til veie mer fornybar energi til en fornuftig pris. Derfor gjør regjeringen rett i å ha lønnsomheten i flytende havvind i fokus.

Vi vet alt i dag at flytende havvind blir dyrere enn forventet, spesielt etter inflasjonspresset, renteøkningene og problemene i leverandørkjedene de siste par årene. Fordi det er usikkerhet knyttet både til lønnsomhet og teknologi, bør vi gå skrittvis fram.

Vi er i gang med det første havvindprosjektet med bunnfaste turbiner, Sørlige Nordsjø II , som ble tildelt i år. Her er det maksimale støttebeløpet 23 milliarder kroner pluss inflasjon frem til oppstart, for et prosjekt på opptil 1,5 gigawatt.

Når vi får så mye mer for pengene, er det fordi vi har en mer moden og billigere teknologi enn for flytende havvind.

Lønnsomheten er usikker

Lønnsomheten er både knyttet til teknologi og markedsprisen på energi. I høringssvarene som er sendt inn, pekes det på at regjeringene muligens opererer med for lave kostander knyttet til utbygging og drift og at energiprisen de legger til grunn er for høy.

Når regjeringen opererer med maksstøtte, mener de det. Det må utbyggerne ta høyde for. De må tro på lønnsomheten i prosjektene de går i gang med. De kan belage seg på å sende ekstraregninger til staten.