Magne Lerø: Mislykket forsøk på å jekke ned lederlønningene

Den rødgrønne retorikken mot høye lederlønninger er tøffere enn det som serveres fra borgerlig hold. For vel to år siden overgikk daværende næringsminister Jan Christian Vestre seg selv med å si til VG at kronetilleggene til ledere ikke skulle være høyere enn det de ansatte får.

Dette ble det selvsagt ikke noe av. De statlige arbeidsgiverne tenkte at han ikke mente det han sa, og at det han mente var at ledere ikke skulle få prosentvis høyere tillegg enn de ansatte. Slik har det i hovedsak blitt.

Det andre Vestre fikk banket igjennom var at bonus maks skal kunne utgjøre 25 prosent, ikke 50 prosents tillegg til grunnlønnen.

De fleste selskaper der staten er inne på eiersiden, har rettet seg etter det. Men de har gjort noe regjeringen ikke hadde regnet med. Da har økt grunnlønnen for å kompensere for manglende muligheter for høyere bonus.

Vil snakke som en statsråd fra Høyre

Dagens Næringsliv (DN) kan fortelle at konsernsjef Anders Opedal i Equinor økte fastlønnen med 22 prosent og tjente 22 millioner i fjor. Året før tjente han 20,7 millioner. Det er en økning på vel 6 prosent. Ikke så galt, men en brems på lederlønnsutviklingen er det ikke.

Både Yara og Telenor har lagt seg på samme linje. Kongsberggruppen vil ikke gjøre noen endringer. Det ser ut til at næringsministeren godtar det.

 SVs leder, Kjersti Bergstø, sier til DN at lederlønnsgaloppen fortsetter uten magemål og at statsråden opptrer med en provoserende passivitet. Hun tar til orde for at næringsminister Cecilie Myrseth må sparke styrer som ikke følger retningslinjene som gis fra hovedeier.

Når Myrseth vil forklare seg, vil hun snakke som en statsråd fra Høyre. Hun vil understreke at det er styret som fastsetter lønnen, at den ikke skal være lønnsledende og at de er i dialog med styrene for å sikre seg at lønningene til ledere ikke øker mer enn lønningene til ansatte.

Dette tjente de

DNBs konsernsjef, Kjerstin Braathen, tjente 16,9 millioner kroner i 2024 og 15,8 millioner i 2023, altså en økning på ca. 7 prosent. Hun har en fastlønn på 9,17 millioner. Her sprenger bonusene alle grenser. Det gjelder også for andre direktører i toppledelsen.

Hilde Tonne, som ledet Statnett frem til 31. mai i fjor, og som sluttet etter eget ønske, fikk en samlet godtgjørelse på 2,62 millioner kroner fram til 1. juni. Deretter fikk hun utbetalt seks måneders lønn i oppsigelsestiden, som utgjør 3,84 millioner kroner inkludert feriepenger. Det er en økning på 7,6 prosent i forhold til i 2023, skriver DN.

Den nye sjefen i Telenor, Benedicte Schilbred Fasmer, fikk 7,9 millioner kroner i fastlønn og godtgjørelser som konsernsjef i Sparebank1 SR-Bank. I Telenor får hun en grunnlønn på 9,25 millioner kroner.

Hun fikk imidlertid 3,5 millioner for en måneds arbeid i 2024. «For å kompensere for tap av bonusrettigheter for 2024 hos tidligere arbeidsgiver, ble en signeringsbonus utstedt. Beløpet på 2,4 millioner kroner er rapportert under ekstraordinære ytelser», skriver styret i årsberetningen.

Det var ikke nok at hun får høyere lønn i Telenor enn i Sparebank1 SR-Bank. Noen vil si det er raust av Telenor å utbetale bonus opptjent fra sin tidligere arbeidsgiver. Det spørs om det hadde vært nødvendig for å få henne til å ta jobben.

Medier24 kan fortelle at det nå er 244 i NRK som tjener mer enn en million. Det er en økning fra 179 ansatte fra 2023.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen står oppført med en lønn på 3.985.900 kroner. Den er økt med 10,8 prosent på 2 år.

Ikke mye næringsministeren kan gjøre

I 10 år har topplønnen for ansatte i staten vært 2 millioner kroner. Den er nå økt til 2,1 mill. Det er det ikke noe å si på, selv om Trygve Slagsvold Vedum bråker med å si at det ville ikke skjedd om han var finansminister.

Regjeringen må konstatere at de ikke har lykkes med å få ned høye lederlønninger. Det beste de kan håpe på er at lønningene ikke øker mer enn det ansatte får.

Så lenge det er styret som skal fastsette lønnen til daglig leder og det er prinsippet om at lønnen ikke skal være markedsledende som gjelder, er det ikke mye næringsministeren kan foreta seg. Staten kan ikke gi beskjed til styret i et aksjeselskap om hva daglig leder skal tjene.

Staten kan imidlertid tillate seg en sterkere styring av selskaper der de eier 100 prosent, men det gjør de ikke.

De gir heller ikke mer forpliktende føringer for helseforetakene eller styrer i offentlig sektor.

Styringspartiene Høyre og Ap opptrer omtrent på samme måte. 

Det er styrene som styrer lederlønnsutviklingen – og i det store og hele passer de på at lederne ikke stikker av med prosentvise høyere lønnstillegg enn de ansatte.