Magne Lerø: Myrseths strev med å rydde opp etter Vestre om lederlønninger

LEDER. Når Jan Christian Vestre har skiftet beite og er blitt helseminister, slipper han å bli most både av opposisjonen og SV for å bedrive prat om lederlønninger og demonstrere regjeringens maktesløshet når det gjelder å gjennomføre egen politikk. Spørsmål som har med næringsliv og lederlønninger å gjøre, vil ikke Vestre besvare. Det er forståelig. Nå er det Cecilie Myrseth som har ansvaret.

Myrseth sier noe helt annet enn Vestre om topplederlønninger. Der Vestre var klar, er hun uklar. Der Vestre snakket med overbevisning, snakker hun som om hun har fått tvilen i seg. Vestre svever i skyene, Myrseth har beina på jorden og forsøker så godt det lar seg gjøre å rydde opp etter Vestre.

Det Vestre sa i 2022 var at ledere ikke skal få høyere lønnstillegg enn ansatte – og han mente i kroner, ikke i prosent. Videre skulle bonus reduseres fra 50 til 25 prosent i tillegg til fastlønnen. Avvik fra dette skulle begrunnes særskilt. Samtidig understreket han at det er styret som fastsetter lønnen til administrerende direktør. Ingen var i tvil om at poenget var at topplederlønningene skulle ned.

Sigve Brekkes lønn

Dagens Næringsliv (DN) har gjennomgått lønnstilleggene i 2023 til toppsjefene i 62 selskaper hvor staten har en eierandel. De konkluderer med at det kun er i Telenor konsernsjefen har fått et kronetillegg på nivå med øvrige ansatte. Men Sigve Brekkes lønnstillegg på 0,7 prosent kom som et resultat av utviklingen i selskapet, ikke utspillet fra regjeringen.

I går la regjeringen fram eierrapporten for 2023, som viser at styrene i selskapene hvor staten er heleier eller deleier ikke har brydd seg med Vestres pålegg, signal eller ønsker – det er ikke godt å vite hva vi skal kalle det. I år oppgir ikke staten hva den samlede lønnsveksten for topplederne har vært. DN har undersøkt 50 selskaper og konkluderer med at veksten i fjor var på 5,4 prosent.

Da Myrseth la fram eierskapsrapporten, sa hun at veksten i lønnen for administrerende direktører i gjennomsnitt har vært høyere enn i samfunnet ellers.

35,6 prosents lønnstillgg

Dagens Perspektiv skrev i går at Kjersti Kanne i Baneservice, med et lønnstillegg på 35,6 prosent, topper listen over lønnstillegg. Sjefen for Enova, Nils Kristian Naksad, fikk 15.6 prosents lønnsøkning, Lags Ole Saugnes i Kings Bay 13,2 og Jannicke Trumphy Granquist i Kommunalbanken 10,6 prosent.

Hva som skal utbetales i styrehonorar, er det eierne som bestemmer. De fleste styrehonorarene er økt med rundt 4 prosent. Ikke en gang de i forvaltningen som skal følge opp selskapene, har brydd seg nevneverdig om det Vestre sa om lederlønninger.

Cecile Myrseth sier omtrent det samme som Høyre sier. Det er styret som fastsetter lønnen. Lønnen skal være konkurransedyktig, men legger til at det er viktig med moderasjon. Hun varsler fortsatt dialog med styrene om lederlønninger.

Dette er blitt en ny tapersak for regjeringen. Om det blir høring i Stortingets kontrollkomite, er ikke avklart.

Både Venstre og Frp har bedt Cecilie Myrseth rydde opp. Trygve Hegnar mener på lederplass i Finansavisen at det er eieren som bestemmer. Da er det bare å sparke styreleder i Kongsberg Våpenfabrikk, Eivind Reiten, som har sagt at det er styret som skal fastsette lønn og betingelser for administrerende direktør.

Cecilie Myrseth må bestemme seg. Enten må hun stå for det Vestre har sagt og gi Eivind Reiten sparken eller så må hun i praksis sette strek over Vestres uttalelser. Hun bør ikke fortsette med å trave rundt grøten.

Myrseth bør begynne i riktig ende, med de selskapene staten har full kontroll over. Her kan hun sette makt bak kravene uten at det fører til bråk med næringslivet. Slik kan hun vise at hun følger opp det Vestre sa. Så får hun fortsette dialogen med de børsnoterte selskapene.

Jan Christian Vestre slo et slag i løse luften. Cecilie Myrseth bør legge tomt prat til side, få beina på jorda og sørge for at hun har mandat og mot til å få gjennomført det hun sier.