Magne Lerø: Nato-landene mot et smertelig tap i Ukraina

Vi er på vei inn i en situasjon der den politiske retorikken ikke lenger henger sammen med de faktiske forhold. Kravet om enighet i Nato og forpliktelsen til å støtte Ukraina fører til at politikerne sier noe annet offentlig enn det som sies på bakrommet.

Denne situasjonen vil endre seg når Donald Trump setter seg i sadelen og rir inn i ulendt utenrikspolitisk terreng. Han vil ikke bry seg med hva Joe Biden og Jens Stoltenberg tidligere har sagt. Med Trump spekker enigheten i Nato – og politikerne kan ikke lenger snakke med en og samme stemme.

Ukraina er på defensiven selv om de har fått tillatelse til å bruke langdistanseraketter mot Russland som svarer med enda mer bombing. Nato-landene er ikke i stand til å levere de forsvarssystemene Ukraina trenger for å stå imot rakettregnet fra Russland.

Natos generalsekretær, Mark Rutte, sa i går at han frykter vinteren i Ukraina når Russland setter så mye inn på å ramme energiforsyningen. Han lovet fortsatt støtte, ba medlemslandene om å øke bevilgningene og sende mer våpen til Ukraina og pekte på at Ukraina trenger sikkerhetsløsninger for å sikre en fredsavtale.

Før Nato-toppmøtet denne uken tryglet Ukraina om et vedtak der de inviteres til å bli medlem i alliansen, i det minste de områdene som ikke er okkupert av Russland. De mener det haster fordi det er stadig vanskeligere å stå imot presset fra Russland. 

De fikk ikke det de ba om. Nato holder imidlertid fast på at Ukrainas vei inn i alliansen er «irreversibel». Det stemte USA for, naturlig nok. Det er Joe Biden som fortsatt styrer amerikansk utenrikspolitikk.

Donald Trumps rådgivere

NTB skriver i dag at nyhetsbyrået Reuters har gått gjennom hva tre av Trumps nøkkelrådgivere har sagt offentlig og privat den siste tiden. Her er den pensjonerte generalløytnanten Keith Kellogg, som har fått ny jobb som Trumps Ukraina-utsending, sentral.

Hans plan, som ble lagt fram for Trump tidligere i år, går ut på å stanse våpenleveransene til Ukraina dersom de ikke går med på fredsforhandlinger. Han vil true Russland med massive våpenforsendelser til Ukraina dersom de ikke setter seg til forhandlingsbordet.

Planen går også ut på at Russland får beholde okkuperte områder, og at Ukrainas Nato-ambisjoner blir lagt på is.

De to andre planene Reuters har gjennomgått, fra kommende visepresident J.D. Vance og Trumps tidligere etterretningssjef Richard Grenell, følger samme linje.

Om dette blir resultatet, vil det være en gedigen seier for Putin og et smertelig nederlag for Nato. I to år har Jens Stoltenberg og en lang rekke politikere og militære eksperter snakket om at dette ikke må skje.

Ukraina må seire

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) holder fast ved den offisielle Nato-retorikken. På spørsmål fra NTB om hvordan Norge vil reagere dersom tilbudet om Nato-medlemskap til Ukraina fjernes, sier han at «det finnes ikke noe langvarig alternativ til medlemskap».

– Vi vil at Ukraina skal seire, men akkurat hva som er en seier for Ukraina, det er opp til Ukraina å definere. Ukraina må eie sin løsning, eie sin fred. Og det må bli en rettferdig fred, sier han.

Det er forståelig at Espen Barth Eide holder fast på den offisielle retorikken. Hadde han sagt at vi må forberede oss på at Ukraina vil tape og at de ikke får bli med i Nato, ville Venstres Guri Melby og Høyres Ine Marien Eriksen Søreide fyrt løs med anklager om at han svikter Ukraina.

Ap er presset. Espen Barth Eide er klok nok til ikke å utfordre Ukrainas mange tilhengere. Det lønner seg å ligge lavt. Det er risikofritt å ta til orde for at Ukraina må vinne krigen. Problemet er at retorikken over tid ikke kan overse den faktiske situasjonen.