Magne Lerø: Netanyahus forkastelige og vellykkede hensynsløshet

LEDER. Hizbollah sendte før helgen en rakett mot huset hvor Benjamin Netanyahu bor sammen med sin kone. Den gjorde begrenset skade. Netanyahu legger skylden på Iran og gir beskjed om at de og deres allierte vil måtte betale en høy pris for drapsforsøket.

De som sa at Israel ikke ville lykkes med å knuse Hamas, tok feil. Etter drapet på Gazas militære leder, Yahya Sinwar, uttalte FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Tor Wennesland, at Hamas er knust militært og politisk. Det vil selvsagt fortsatt være mange i Gaza som mener Israel bør utryddes, men de vil få minimal politisk innflytelse framover.

Netanyahu sier krigen mot Hamas er i sluttfasen og at Hizbollah skal knuses på samme måte. Det er ikke gitt et det blir mer krevende å knuse Hizbollah enn Hamas selv om de er militært sterkere. Netanyahu er godt i gang. Libanon har dessuten et politiske lederskap og en hær som gjerne ser at Hizbollah knuses militært.

FN og en rekke europeiske ledere ber om våpenhvile. I helgen tok Kamala Harris til orde for våpenhvile i Gaza og viste til at Yahya Sinwar ikke lenger utgjør en trussel.

Netanyahu bryr seg ikke

Joe Biden har bedt om at bombingen av Beirut tar slutt. Det bryr ikke Netanyahu seg om.

Biden og Harris må ta hensyn til en voksende opinion som fordømmer Israels krigføring. I virkeligheten vet de at Netanyahu gjør det som er i Israels interesse uansett hva de sier. De lar Netanyahu få ture på med en hensynsløshet for forskrekker verden.

Joe Biden har for første gang satt foten ned for Netanyahu. Den humanitære sitasjonen i Gaza må forbedres merkbart innen midten av november, hvis ikke holder USA igjen våpenforsyninger til Israel. Det vil ikke skje, men krigen i Gaza vil bli trappet ned. Den vil bli tappet opp i Libanon.

Netanyahu er opptatt av å markere at han ikke lar seg styre av USAs president. Han hevder krigen må bli som det blir fordi det handler om å sikre Israels eksistens som stat. Han har bred støtte i den israelske befolkningen for det synet.

I forrige uke kom meldingen om at USA gir Israel et nytt og enda mer effektivt forsvarssystem mot missiler. Det kan Israel trenge, ikke minst om det ender med krig mot Iran.

Israel har ikke svart på den omfattende angrepet fra Iran for et par uker siden. De har sagt de kommer til å svare, men ikke når og hvordan. Hadde de sett for seg et begrenset angrep, proporsjonalt med det Iran utførte, ville det blitt gjennomført for lenge siden.

Når Israel venter, er det for å avslutte det meste av krigføringen i Gaza og for å få destruert titusenvis av missiler, rakettlagre og utskytningsramper som Hizbollah har sør i Libanon.

Minimum av det Netanyahu vil oppnå, uansett hvor mye verden protesterer, er å utslette Hizbollah i Sør- Libanon slik at rundt 70.000 israelske innbyggere nord i Israel kan flytte hjem igjen. Selv om politikere på det sterkeste fordømmer Israel, vet de at et land med en betydelig militær styrke aldri ville kunne godta at deler av landet blir ubeboelig fordi en nabostat angriper dem militært.

Krig framfor våpenhvile

De ville gjort det samme som Israel gjør. De ville ikke inngått noen fredsavtale før trusselen er tilintetgjort.

I helgen kom det meldinger om at Israel utsletter hele landsbyer hvor Hizbollah har baser og skjulesteder. Det vil fortsette. Områder der Hizbollah er til stede militært, vil bli jevnet med jorden slik store deler av Gaza er blitt.

Det er krigens logikk. Slik bombet de allierte Tyskland til å overgi seg i andre verdenskrig. Tyskland kapitulerte. Israel jakter kapitulasjon, ikke våpenhvile.

Netanyahu ble kraftig svekket som statsminister etter Hamas-angrepet 7. oktober i fjor. Etter at han har lykkes med å knuse Hamas og sterkt svekket Hizbollah, har han styrket sin posisjon. Noen er i ferd med å gi ham heltestatus.

Spørsmålet er nå hva han vil foreta seg i forhold til Iran. Iran ønsker ikke en krig med Israel, fordi de vet at det fort vil utarte til en krig der flere stater blir involvert.

Da Iran varslet om sitt første angrep med raketter mot Israel i april, var både USA, Storbritannia, Frankrike, Saudi Arabia og Jordan med å skyte ned rakettene.

Selv om alle advarer Netanyahu mot å gå til krig mot Iran, kan Israel regne med støtte fra flere av disse landene om de gjør det. USA kan ikke la Israel tape en krig mot Iran.

Når Israel forbereder seg godt før de går til angrep, er det etter all sannsynlighet Irans atomvåpeninstallasjoner de vil knuse. Timeglasset holder på å renne ut. Iran kan ha atomvåpen om et år eller to om de bestemmer seg for det.

Får Iran skaffet seg atomvåpen, vil det få store konsekvenser for den politiske og militære situasjonen i hele Midtøsten. Netanyahu har fått en mulighet han ikke vil gå glipp av.

En krig mot Iran vil bli et blodbad uten like. Det kan bane veien for et nytt, mer konstruktivt lederskap i Iran. Eller det kan bli verre enn det er, og bli utgangspunkt for nye IS-liknende ekstremistiske grupperinger som vil bekjempe Israel og deres støttespillere verden over med alle midler.

Jakter militær seier

Om Israel knuser Hamas, Hizbollah og Iran, vil de vinne en militær seier over sine fiender. Det gir ikke fred, men det endrer Midtøsten.

Etter at Israel gikk til krig mot Hamas, sa folkerettsekspert og analytiker, Cecilie Hellestveit, at en ikke kunne utelukke mulighetene for å få på plass en tostatsløsning når krigen tar slutt. Til og med Netanyahu kan endre mening, antydet hun.

Israel har avvist en tostatsløsning med henvisning til at de har fiender på alle kanter som truer dem militært.

Om Iran, Hamas, Hizbollah og houtiene i Yemen blir nedkjempet, vil flere land i Midtøsten være fornøyd. USA kan sammen med andre land i området garantere Israels sikkerhet og presse Israel til å godta at det opprettes en palestinsk stat.

I dag fordømmes Benjamin Netanyahu av en hel verden som en hensynsløs folkemorder. Det kan være han bærer på en drøm om fred og rettferdighet både for jøder og palestinere.

Sannsynligvis gjør han ikke det, men det må gå an å holde seg med ørlite håp i det beksvarte mørket som Midtøsten befinner seg i.

Netanyahu har satset alt på et kort – krigens grufullhet. Han tror det vil gi seier. Det kan ende i katastrofe også for Israel.