Magne Lerø: Norge må bla opp milliarder i Dubai

­Fredag samles verdens ledere til et nytt klimatoppmøte for å følge opp Paris-avtalen om å kutte utslippene av klimagasser slik at temperaturen på jorden ikke øker med mer enn 1,5 grader. Det går for sakte med å få ned utslippene. Verdens nasjoner klarer ikke å hindre en temperaturøkning på 1,5 grader. Kanskje klarer vi 2 grader, men da skal mye klaffe.

I Dubai vil gjerne Norge menge seg med dem som tar klimakrisen på alvor. Norge vil ikke slippe inn i kretsen av de ansvarlige, om en slik krets finnes da. Ikke når vi de målene for utslippskutt vi selv har satt oss. Det vil regjeringen riktignok ikke innrømme.

Vi er dessuten så rike at vi slipper ut store mengder klimagasser. Og vi akter å bli enda rikere. Det betyr økte utslipp, selv om vi bygger nye sykkelveier, dropper kjøtt i barnehagen for eksempel. Men det som betyr mest, er at vi produserer olje og gass som aldri før.

Og attpå til har vi tjent flere hundre milliarder ekstra på de skyhøye gassprisene som følge av krigen i Ukraina. Vi må finne oss i at Norge omtales som krigsprofitører i internasjonale sammenhenger.

Forslag fra Gordon Brown

Torsdag skrev tidligere statsminister Storbritannia, Gordon Brown, i en kronikk i Dagens Næringsliv (DN) at Norge sitter med nøkkelen til at klimatoppmøtet i Dubai kan lykkes.

Toppmøtet kan falle i fisk fordi det ikke blir enighet om hvem som skal betale for å få ned klimautslippene.

Det forrige toppmøtet samlet seg om at det skal opprettes et fond som skal finansiere omleggingen fra fossil til grønn energi i fattige land. De fattige landene krever at de rike som i årtier har sluppet ut mest klimagasser og følgelig at hovedansvaret for klimakrisen, blar opp.

Gordon Brown skriver «Norge igjen må vise sitt lovpriste internasjonale lederskap» og gjøre det klart at vi er rede til å bidra med adskillige milliarder inn i et globalt fond som kan finansiere omlegging til grønn energi i fattige land.

Hvis Norge går foran, vil flere oljeproduserende land komme etter, mener Brown. Han viser til at Saudi-Arabia har en samlet inntekt på over 300 milliarder dollar. De har råd til å betale mest.

Brown mener videre at vi ville kommet godt i gang om det blir enighet på møtet om finansieringen av et fond på 25 milliarder dollar.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) sier til DN at hun er enig med Brown og at Norge allerede leverer. Hun viser til at regjeringen vil bidra med fem milliarder kroner i lånegarantier til klimatiltak i fattige land.

For smått med 5 milliarder

Dette er for smått. Det står ikke i forhold til de mange hundre milliardene vi har tjent ekstra på krigen i Ukraina. Fem milliarder kroner er en så beskjeden sum at Norge ikke bør nevne den i Dubai en gang.

I Dubai bør regjeringen i det minste gjøre det klart at vi vil bidra med flere titalls milliarder og forvente at andre oljeproduserende land bidrar på samme nivå. Da vil vi få en tiltakspakke som faktisk kan få betydning for å redusere utslippene. Fem milliarder kroner i garantier er et spytt i havet.

I Dubai vil det bli lagt press på oljeproduserende land om å skru ned produksjonen. Regjeringen har sagt at den slags vil de vende det døve øre til. Vi skal produsere olje og gass så lenge markedet etterspør det.

Det regjeringen bør legge til denne strategien, er at deler av overskuddet på olje og gass framover skal benyttes til klimatiltak i fattige land.

Søkkrike Norge

Klimakrisen er så truende at Norge, hvor vi er blitt søkkrike på olje og gass, må bidra mer enn vi gjør i dag for å få ned de globale klimautslippene.

I DN i går tok tidligere miljøminister Erik Solheim (SV) til orde for at vi bør bruke deler av Oljefondet for å få fart på det grønne skiftet. Han foreslår at 0,5 prosent av fondet, 75 milliarder kroner, settes av i et fond som kan finansiere utbygging av solenergi, havvind og grønt hydrogen.

Det kan være at det er veien å gå. Men først må vi få avklart hvor mange milliarder Norge skal bidra med i det globale klimafondet. Strengt tatt har vi råd til begge deler.