Magne Lerø: Ødeleggende konsekvenser av velmente regler

­Vold mot lærere er et økende problem, særlig i Oslo-skolen. På seks år er det meldt inn 23.292 volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo, skriver Aftenposten i dag.

Lederen for skolene i Oslo, direktør Marte Gerhardsen, sier ledelsen tar situasjonen på alvor. Men det er ikke mye de kan få gjort.

Stortinget har vedtatt lover som i praksis fører til at lærere ikke våger å røre elevene. Unntaket er om en elev skader seg selv eller andre.

Regjeringen vil endre loven slik at lærere gis større muligheter for å gripe inn. Det er da noe.

Det andre problemet er Opplæringslovens paragraf 9A der det heter at «skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering». Utgangspunktet er elevens subjektive opplevelse.

Elever kjenner sine rettigheter. De bruker det mot lærere og skolens ledelse. Lærere sier de trekker seg unna. De vil ikke risikere at det opprettes en sak mot dem som kan bli sendt videre til Statsforvalteren.

Flere lærere slutter i skolen. Politikerne ønsker at flere skal ta lærerutdanning. 44 prosent av studieplassene for lærere står tomme. Vi styrer mot full krise om få år.

Alle politikere vil satse på skolen. Det de da må gjøre, er å endre lover slik at lærere får stå fram for elevene med autoritet. Lærere må bli sjefer i møte med elevene. Det må også foreldre godta.

Politikernes intensjoner med å skjerpe elevers rettigheter og bekjempe krenkelser får konsekvenser de ikke hadde sett for seg. Å redusere læreren til en undervisningssekretær for elever og foreldre fungerer ikke. Det er for få som vil ha en slik jobb.

Statusen til læreryrket

Politikerne snakker om at de vil heve statusen på læreryrket. Det må i så fall skje på bekostning av foreldre og elevers rettighetstenkning. Det hjelper ikke å utvide lærerutdanningen og gi lærere økt kompetanse. Da blir det enda mer meningsløst å ikke ha den autoriteten som skal til for å få skapt levelige undervisningssituasjoner. For dyktige lærere med høy kompetanse blir det fristende å ta seg jobb utenfor skolen slik tilstanden er for tiden.

Personvernbestemmelser er i dag en hindring for at en lærer kan be foreldre hjelpe til med å få skapt levelige arbeidsforhold i en klasse. Det leder oss over på gårsdagens oppsiktsvekkende melding om at Datatilsynet vil ilegge Nav en bot på 20 millioner kroner for brudd på loven om personvern.

Tilsynet mener Nav har gjort seg skyldig i 12 lovbrudd, flere av alvorlig karakter. Det har dessuten pågått lenge.

Politikerne hiver seg på når de får sjansen. Rødts Mímir Kristjánsson er redd personvernbrudd kan svekke viktig tillit til velferdssystemet. Freddy Øvstegård (SV) mener snoking i folks sensitive detaljer uten tjenestebehov, er et alvorlig overtramp. De vil at statsråd Tonje Brenna kommer til Stortinget for å redegjøre.

Her må det sies at det ikke er påvist at noen i Nav har snoket i personopplysninger. Problemet er at systemet gir muligheter for det.

Bot på 20 millioner

Nav-direktør Hans Christian Holte kan ikke annet enn å beklage at de ikke tilfredsstiller Datatilsynets krav til personvern. Tilsyn er ikke å spøke med. De har som regel politikere og mediene på sin side. Derfor lønner det seg sjelden for ledere i det offentlige å gjøre noe annet enn å bøye seg for tilsyn.

Holte sier imidlertid at han ikke uten videre vil godta det varslede gebyret på 20 millioner kroner. Det lover godt.

Hvis det er enkelt å fikse datasystemene slik at de tilfredsstiller tilsynets krav, er det ikke noe problem. Dersom det må utvikles nye systemer eller saksbehandlingen må legges om, bør politikerne få vite hvor store kostandene vil bli eller hvor mye lenger tid saksbehandlingen vil ta.

Vi må stille spørsmål ved om det må opprettes en egen godkjenningsprosedyre hver gang en saksbehandler skal lese personopplysninger.

Personvernlovgivingen har også sine utilsiktede konsekvenser. Når det er knapphet på ressurser i offentlig sektor, må vi prioritere hva vi skal bruke ressursene på. Det kan ikke være slik at personvern trumfer alt.