Magne Lerø: Offentlig sektor bør nedskalere omdømme-fokuset

LEDER. 

Dagens Næringsliv (DN) har funnet over 560 taushetsavtaler i staten fra 2011 og frem til i dag. 110 av avtalene har en egen klausul som regulerer hvordan den ansatte kan omtale jobben en slutter i. Over 40 avtaler har endatil formuleringer om mulig straff om tausheten brytes.

Avtalene er utrykk for en «skikkelig ukultur» mener Lill Sverresdatter Larsen, leder for Norsk Sykepleierforbund. Landets helseforetak står for 190 sluttavtaler med munnkurv. Hun sier til DN at ytringsfriheten i denne sektoren er særdeles begrenset og at ansatte nesten daglig opplever dette.

I 2020 skrev Sykepleien at 3 av 10 sykepleiere har latt være å uttale seg offentlig om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen av frykt for represalier. Ledelsen vil benekte at de straffer ansatte som fremmer kritikk offentlig, men de kommer ikke forbi at ansatte opplever det slik. Ingen røyk uten ild.

Sluttavtale med munnbind

Å inngå sluttavtaler der munnkurv er innarbeidet, er noe offentlig sektor har hentet fra næringslivet. Bedrifter vil sikre seg at ikke konflikter løper løpsk i offentligheten. Det vil kunne påføre bedrifter skade ved at kunder og leverandører trekker seg. Derfor må ansatte i næringslivet undertegne en taushetserklæring om alle bedriftsinterne forhold når de tiltrer.

Ansatte har selvsagt rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Vi har regler for hvordan det skal skje. Det er ikke snakk om at en prosess kan starte med å slenge ut påstander og meninger i mediene. Da vil den ansatte få sparken.

I offentlig sektor er det ytringsfrihet som gjelder. Her er det en utbredt oppfatning at kritikk bør kommer fram. Politikere vil gjerne vite hva som skjer i de virksomheter de har ansvar for. I offentlig sektor har de ikke en vare som skal selges i konkurranse med andre. Her skal innbyggerne få tjenester de har krav på. Derfor er næringslivets omdømmefokus et fremmedelement i offentlig sektor.

Når det er blitt så utbredt med taushetsbelagte sluttavtaler, har det sammenheng at også offentlig sektor er blitt «overopptatt» av sitt omdømme. Det ansettes kommunikasjonsrådgivere over en lav sko. De passer på å formidle positiv og fordelaktig informasjon utad og å dempe hendelser og forhold som kan vil bli oppfattet negativt.

Offentlige arbeidsgivere har ikke hjemmel for å hemmeligholde avtaler med ansatte gjennom taushetsklausuler. Det slo Justisdepartementet fast for mer enn 10 år siden.

Helsedepartementet rydder opp

Arbeidsgiverne har altså tatt seg til rette, og det har foregått i det stille. Dette skal det bli slutt på. Statssekretær Tomas Norvoll i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet presiserer at man ikke kan frata ansatte normal ytringsfrihet eller avtale seg bort fra offentlig innsyn.

Helsedepartementet vil rydde opp ved å be sykehusene kontakte tidligere ansatte som har inngått taushetsavtaler, med beskjed om at taushetskravet ikke gjelder.

Ønsker arbeidsgiver at en ansatt skal slutte, må det enten skje ved oppsigelse, om det er saklig grunnlag for det, eller en sluttavtale basert på forhandlinger om hvor mange måneders lønn ut over de avtalte tre måneder den som slutter skal få.

Hvis arbeidsgiver strekker seg langt, kommer taushetserklæringen på bordet. En sluttavtale betyr at arbeidsgiver da kan si seg ferdig med saken. Det som nå kan skje, er at en ansatt kan fyre løs mot arbeidsgiver etter at en sluttavtale er inngått.

Slik vil politikerne ha det. Ytringsfriheten går først. Det er ikke sikkert det får så stor betydning at munnkurven forsvinner fra sluttavtalene. Det er de færreste som er lysten på en strid med arbeidsgiver etter at sluttavtalen er signert.