Magne Lerø: Økokrim – enda et slag i løse luften
Selvsagt førte ikke etterforskingen av Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe til noe som helst. Økokrim bruker gang på gang nesten månedsvis, nesten et år på en saker de burde ha avvist eller maks brukt en måned på.
Man lærer så lenge man lever. Det gjelder ikke for Økokrim. Enten vil de ikke lære eller så plager politikerne og mediene de så pass at de gir opp å lære.
Listen over politikere Økokrim har etterforsket, er lang som et vondt år. Det blir aldri tatt ut tiltale. De prøvde seg på ordføreren i Nittedal. Der gikk de på et pinlig nederlag både i tingretten og lagmannsretten.
Det som skje gang på gang, er at mediene avslører kritikkverdige forhold eller i det minste noe det kan stilles spørsmål med. Det er medienes oppgave. Det neste som kan skje, er at noen mener det kan foreligge et lovbrudd. En opposisjonspolitiker kan skaffe seg en plass i solen ved å påstå det, eller ta til orde for at det i det minste må undersøkes.
Jurist som leverer
Da går det ikke lang tid før en i kommentariatet henger seg på. For å få fart på saken, trenger mediene en ekspert som kan uttale seg. Redaksjonen i de toneangivende redaksjonene har en liste over jurister som kan snu seg på en femåring og gi mediene det de er ute etter- en uttalelse om at «dette er alvorlig». Når en ekspert sier «dette kan være straffbart» eller at «mye tyder på at loven er brutt» vokser saken, særlig om det også opplyses om hva strafferammen er. En oppegående jurist passer imidlertid på å ta forbehold om at en ikke kjenner saken ut over det mediene skriver.
Holder mediene på slik en ukes tid, kommer kravet om at Økokrim må ta fatt i saken. I noen tilfeller tar Økokrim selv initiativet til det. Økokrim-sjef Pål K. Lønseth, som selv har bakgrunn fra politikken, mener Økokrim har en oppgave å undersøke påstander om at politikere bryter loven. Det er nødvendig for å styrke demokratiet.
Den andre siden av medaljen er at mediene og Økokrim bidrar til å svekke demokratiet ved at flere politikere trekker seg fra politikken.
Det eneste Økokrim oppnådde da de startet etterforskning av daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen bruk av pendlerbolig, var å ødelegge hennes politiske karriere. Hun trakk seg fra presidentvervet. Hun stiller ikke til valg til Stortinget neste år.
I Bergen måtte Trude Drevland trekke seg som ordfører, men det ble ikke tatt ut tiltale. Jan Sverre Stray var like uskyldig. Han måtte trekke seg fra bystyret. Ola Borten Moe gidder ikke være i politikken lenger.
Den mest spektakulære juridiske manøveren har jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen stått for. Han ba Stortingets kontrollkomite avklare om Anette Trettebergstuen kan holdes rettslig ansvarlig og stilles for riksrett eller for en ordinær domstol etter straffeloven. Pest eller kolera med andre ord.
Komitéen droppe Riksrett. Politikerne har så pass gangsyn at de ikke travet inn på denne blindveien. Komitéen burde brukt sitt gode skjønn og svart Holmøyvik at de ikke kunne se at Trettebergstuens habilitetsbrudd faller inn under straffeloven. De har juridisk kompetanse på Stortinget til å formulere et svar til Holmøyvik.
Istedenfor sendte de Holmøyviks brev over til Riksadvokaten som sendte det videre til Økokrim. Respekten for Holmøyvik må være stor siden Økokrim først nå mannet seg opp til å sette en stopper for saken.
Økokrim startet etterforskning i høst uten at Anette Trettebergstuen fikk vite om det. Dagens Nøringsliv skriver at Økokrim ikke har snakket med henne. Det har ikke funnet det «nødvendig for å opplyse saken» sier de.
Trettebergstuen forsvarer, John Christian Elden, sier saken ikke kunne få et annet utfall og at Økokrim burde innsette det på et langt tidligere tidspunkt. Nestsjefen i Økokrim, Inge Svae-Grotli sier de har etterforsket saken i samsvar med ordinære prosessregler.
At Økokrim første starter etterforskning av en statsråd uten å informere om det og at etterforskingen avsluttes uten at hun har vært inne til avhør, er kritikkverdig. Noe av det første de skulle foretatt seg, var å innkalle Trettbergstuen til avhør. Da ville de innsett at de ikke hadde noen sak.
Istedenfor surret Økokrim et halvt år med en sak de kunne ha konkludert med etter en uke.