Magne Lerø: Økt polarisering – dødfødte krav

LEDER. Under flyktningkrisen for snart ti år siden sto daværende forbundskansler Angela Merkel fram med åpne armer. «Wir schaffen das», sa hun. Det kom over en million syriske flyktninger til Tyskland. Angela Merkel ble stående som symbol på humanitet og hva menneskerettigheter betyr i praksis.

Siden den tid har motstanden mot innvandring økt i alle EU-land. Sverige har strammet kraftig inn. I Frankrike sliter de med økte spenninger som følge av at de ikke makter å integrere de mange innvandrerne.

I Tyskland og i flere EU-land har innvandringskritiske partier på høyresiden skaffet seg en oppslutning på rundt 20 prosent. Den høyreorienterte fløyen har rundt 20 prosent av mandatene i Europa-parlamentet. De ligger an til å få økt oppslutning ved valget i juni.

Nei til muslimer

I en meningsmåling utført av Insa på oppdrag fra mediekonsernet Nius sier 52 % av befolkningen i Tyskland seg helt enige i påstanden om at «Tyskland generelt ikke lenger bør ta imot flyktninger fra islamske land». Bare 34 % svarer at de er «uenige» eller «litt uenige» i denne uttalelsen. Det er et økende flertall som er bekymret for at innvandringen vil føre til at Tyskland mister sin egenart.

Myndighetene kan føre en strammere innvandringspolitikk, men de kan ikke utelukke muslimer. Det vil stride mot menneskerettighetene. Flyktninger kan ikke behandles ulikt ut fra religiøs tilknytning.

Det leder igjen til påstander om at regjeringen ikke lenger vil følge folkets vilje. Slik økes spenningen. På område etter område er ikke det politiske lederskapet i takt med befolkningens syn.

I Tyskland har nylig en domstol bestemt at ungdomspartiet til det tyske ytre høyre-partiet AfD kan betegnes som ekstremister. En kommer ingen vei med å få rettens godkjennelse til å kalle noen ekstremister. Slikt bidrar bare til økt spenning.

Debatter polariseres

Algoritmene i sosiale medier fører til at alle debatter preget av et visst engasjement, drives i polariserende retning. Politikere som søker oppmerksomhet, bidrar til denne utviklingen ved å henge seg på debatter som tar av i sosiale medier. Da gjelder det å hive seg på en skarp uttalelse. Balanserte «på den ene siden – på den andre siden»- uttalelser, duger ikke.

USA har i flere tiår fungerte som et bevis på at det flerkulturelle samfunn fungerer. Slik er det ikke lenger. Det amerikanske demokratiet står i fare for å gå til grunne fordi polariseringen er blitt så sterk. De finner ikke lenger verdier å samle seg om.

Det skapes stadig nye polariserte fronter. For tiden er det krigen i Gaza som utløser sinne og protester som myndighetene strever med å holde innenfor akseptable former.

Krigen i Gaza har utløst en voldsom protestbølge i en rekke europeiske land. Kravene om at Den europeiske kringkastingsunionen skulle boikotte Israel var sterke. Det utløste også motkrefter. En tid så det ut til at Israel kunne komme til å vinne, protestene til tross.

I ettertid er den norske juryen blitt kritisert for at de ga Israel hele åtte poeng. De forsvarer seg med at de ikke tok politiske hensyn.

Polariseringen var så sterk og skapte så mye uro at flere land sier de må vurdere om Melodi Grand Prix kan fortsette som i dag. En tilsvarende debatt kan også komme opp når det gjelder OL.

OL og Melodi Grand Prix

Når Melodi Grand Prix og OL fungerer polariserende, er noe av poenget borte. Men det er viktig å ha fellesarenaer der vi kan møtes på tross av sterk uenighet. Skal slike fellesarenaer bestå, må arrangørene stå knallhardt på at arrangementet skal være åpent for alle som tilfredsstiller kriteriene. Ingen kan forhindre at grupperinger krever boikott. Det får vi leve med. Det er avgjørende at politikerne holder seg unna. Idretten arranger store mesterskap. Kringkastingsunion arrangerer Grand Prix. Politikerne får heie og klappe som vi andre.

Politikeren bør engasjere seg sterkere i de prinsipielle spørsmål som et samfunn preget av mangfold, reiser. Det er legitimt for befolkningen i et land å være opptatt av å bevare et lands kultur, egenart, verdisett og tradisjon. Det er noe som kjennetegner Norge. Om miljøer blir preget av mennesker fra en annen kultur med andre verdisett, vil norsk kultur bli svekket.

Derfor må innvandring bety integrering i norsk kultur. Innvandrere må avlære noe fra den kulturen de kommer fra og la seg prege av norsk kultur og tenkesett.

Det er ikke er flertall i Norge som ønsker at etnisk norske skal bli et mindretall. Slik tenker også flertallet i Israel. De er sionister med krav til at Israel skal ha et jødisk preg, men de skal også gi rom for palestinere. I dag har palestinere demokratiske rettigheter. Derfor er ikke Israel en apartheid-stat.

Israel har over flere tiår tatt seg til rette og etablert bosettinger på Vestbredden. Deler av dette må reverseres med opprettelse av en palestinsk stat. Å kreve at Israel som stat skal oppløses og det skal bli en felles jødisk, palestinsk stat i hele området, er dødfødt. Det vil aldri skje. Historien lar seg ikke rulle tilbake på denne måten.