Magne Lerø: Politikerne må sette kloa i Elon Musk

LEDER. En av verdens rikeste menn, Elon Musk, eier av Twitter (X), sitter i USA og pisker opp stemningen som fører til opptøyer i England. Det viser at myndighetene ikke er i stand til effektivt å stoppe de krefter som truer demokratiet.

USA er et skakkjørt land. Vi må forholde oss til spådommer om at det kan ende med borgerkrig eller en regelrett demontering av demokratiet etter presidentvalget. Det er ikke en person eller noen personer som har ansvaret for den situasjonen de har kommet i. Skylden kan heller ikke legges på demokratene eller republikanerne. Det er systemet, ideologien, det amerikanerne tror på som er årsaken.

USA hyller kapitalismen, ytringsfrihet og frihet til å gjøre som en vil. Staten skal regulere minst mulig. Skattene skal være lave.

Flere fattige i USA

Middelklassen i USA har knapt fått økt lønningene de siste tiårene. Det blir flere fattige, og godt under en prosent av befolkningen blir rikere og rikere. En håndfull eiere av sosiale, digitale medier med et globalt nedslagsfelt er blitt ustyrtelig rike.

Den som eier milliarder har makt over samfunnsutviklingen. Det er åpenlyst i disse dager hvor milliardærene sikrer seg innflytelse ved å bidra med titalls millioner til en av de to presidentkandidatene.

Tesla-gründer Elon Musk er rasende dyktig innen business. En del av milliardene han har tjent på å produsere biler, har han brukt på å kjøpe Twitter som nå heter X. Musk har kjøpt seg politisk makt og skaffet seg en stor tilhengerskare. Ved å ytre seg på X skaffer han seg innflytelse ut over landegrensene.

Han eier også Starlink-satellittene. Disse spilte en rolle under krigen i Ukraina. Starlink- teknologien bygges ut i flere land. Snart kan en skaffe seg internett eller mobiltelefoni via Starlink.

Ytringsfrihetsfundamentalist

Musk må kunne kalles en ytringsfrihetsfundamentalist. Han vegrer seg for å stenge noen ute fra X med henvisning til det de skriver. Den som ytrer seg får ta ansvaret. Han vil ikke ha en redaktør for X. Han forsøker riktignok å rydde unna påviselige løgner.

Google, Meta og TikTok er raskere enn X med å fjerne innhold på sine plattformer, selv om de understreker at heller ikke de vil ta et redaktøransvar.

X er blitt de den ytterliggående høyresidens kanal. Det er overdrivelser, rykter og løgner på Twitter som har gitt næring til opptøyene i flere byer i England etter drapet på tre små jenter i Southport.

Elon Musk har selv skrevet på X at «en borgerkrig er uunngåelig». Politikere og medlemmer av regjeringen reagerer kraftig på det Musk skriver på X. Endatil statsminister Keir Starmer har engasjert seg. De ber Musk ta grep for å unngå spredning av løgn og desinformasjon. Musk svarer med at han ikke godtar at regjeringen vil kneble ytringsfriheten.

Sosiale medier med sine algoritmer har en polariserende effekt. Det har vært tydelig i England den siste uken. Grunnen er at de sosiale mediene styres ut fra hva som kan generere inntekter. Polariserende innhold, sensasjoner og skarpe meninger, som har apell til følelser, skaper økt lesning og høyere inntekter. Løgn, rykter, spekulasjoner eller halvsannheter kan skape mer lesning enn kjedelige fakta.

Polariserende effekt

Politikere er med jevne mellomrom bekymret for at sosiale medier med sin polariserende effekt bidrar til å svekke demokratiet. Politikerne er selv i de sosiale mediers vold. De føler de må hive seg på for å nå ut til velgerne.

TikTok er det sosiale mediet som øker mest for tiden. Det er her ungdommen er. For en tid tilbake var det snakk om å forby TikTok, mest på grunn av frykten for å gi Kina tilgang til viktig informasjon. Nå er også Jonas Gahr Støre på TikTok.

Sosiale medier kan reguleres på tre nivåer: I hjemlandet, av EU eller i det enkelt land.

USA burde hatt en lov som forbyr landets største milliardærer å ta styringen over medier. Det handler om å regulere og begrense makt i et demokrati. Men i USA står retten til å utøve eierskap sterkt. Konkurranse i markedet er de imidlertid opptatt av. Myndighetene vant nylig en rettssak mot Google som kan få stor betydning.

Politikerne er bekymret for den enorme makten sosiale medier har fått, men vegrer seg å gripe inn med krav om å dele opp eierskap eller kreve redaktøransvar.

I EU er det særlig personvernet og konkurransen i markedet de vil sikre. EU har gjentatte ganger vist at de evner å utfordre de sosiale mediene. De har gitt flere milliardbøter, og de har tvunget sosiale medier til å gjøre endringer.

Mus mot elefant

Et lite land som Norge er en mus i forhold til de digitale elefantene. Vi kan også gi bøter som bli småpenger for de globale aktørene. Regjeringen er i ferd med å stramme inn bruken av digitale medier i skolen og vedta en aldergrense for når barn kan opprette en konto på sosiale medier.

Dette er positivt, men problemet består: Vi overlater en stadig større del av kommunikasjonen i samfunnet til polariserende medier som svekker de redigerte mediene, virker polariserende og ødeleggende for den meningsutvekslingen demokratiet hviler på, skaffer seg en voldsom innsikt i befolkningens holdninger og preferanser, drives av kommersielle interesser, hyller markedsliberalisme og er eid av privatpersoner som kan velge å bruke sitt medium for å fremme egne politiske interesser når det passer dem.

Det kommer til å bli verre enn det er fordi politikerne ikke vil gripe inn.