Leder
Magne Lerø: Regjeringens bomskudd om topplederlønninger
Regjeringen kan selvsagt gi styreleder Eivind Reiten sparken for at han nekter å følge regjeringens bonusregler. Det forhindrer ikke at regjeringen taper kampen for å jekke ned topplederlønningene i næringslivet.
LEDER. Det er styret som bestemmer lønnen til administrerende direktør og legger rammer for lønnsnivået for de andre i ledergruppen. Ingen er uenige om det. Det står svart på hvitt i aksjeloven.
Det er de høye lederlønningene regjeringen ønsker å komme til livs. Det lykkes de ikke med når det gjelder børsnoterte selskaper.
Samtidig er det slik at det er eierne som bestemmer i saker som eierne anser som viktige. Det betyr ikke at eieren kan gi beskjed til styret om hva administrerende direktør skal ha i lønn. Men eieren kan gi beskjed om at lederlønningene skal reduseres. Da må styret etterkomme det, ikke umiddelbart, men over tid. Det er legitimt å ta hensyn til inngåtte avtaler.
Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre gjorde for to år siden et forsøk på å ta styring over lønnsutviklingen til toppsjefene i selskaper der staten har en betydelig eierandel. Han sa at bonuser bør begrenses til 25 prosent av fastlønnen og at toppsjefer ikke burde få høyere lønnsøkning enn øvrige ansatte i selskapet. Ikke nok med det. Han mente i kroner, ikke i prosent. Det var i alle fall det han sa.
Vestre skilte ikke klart mellom toppsjefer i forvaltningen, i selskaper hvor staten eier alle aksjene, i selskaper hvor staten har aksjemajoriteten og i selskaper der staten har godt under 50 prosent av aksjene.
Kontroll med lønnsutviklingen
Regjeringen kan ta full kontroll med lønnsutviklingen til topplederne og andre ledere i offentlig sektor. I selskaper med flere eiere skal ikke en eier opptre på en måte som ikke er i alle aksjonærenes interesser. Styrets oppgave er å påse at virksomheten tjener hele aksjonærfellesskapet.
Når Eivind Reiten, styreleder i Kongsberg-gruppen, ikke vil følge regjeringens pålegg om å begrense bonusen til 25 prosent, argumenterer han med at dette ikke er i selskapets interesse. Styrene i Equinor og Telenor har valgt å redusere bonusene, men økt fastlønnen omtrent tilsvarende. Det vil ikke Reiten være med på.
Støtte fra Ola Borten Moe
Styret i Equinor og Telenor unngår en konfrontasjon med regjeringen. Reiten har tidligere vært statsråd for Senterpartiet, så han kjenner inngående både politikken og næringslivet. Han vet hva han gjør. Han gjør seg klar til kamp og får støtte fra nestleder i Sp og tidligere statsråd Ola Borten Moe.
Borten Moe argumenterer med at aksjonærene, inkludert staten, er tjent med at det er styrets som fastsetter lønnen til daglig leder og at lønnen er konkurransedyktig, men ikke ledende. Han mener det er viktig at staten opptrer på en måte som gjøre at markedet har tillit til staten som eier.
Dagen Næringsliv (DN) skriver i dag at Hydro innfører regjeringens bonusregler for nye medlemmer av konsernledelsen, men ikke for de som er ansatt tidligere. Her holder de fast på de avtaler som er inngått.
Yara ser ut til å gjøre som Equinor og Telenor: å øke fastlønnen og redusere bonusen.
Statssekretær i Næringsdepartementet, Tore O. Sandvik, opplyser til DN at regjeringen har gitt en stemmeforklaring på generalforsamlingen i Kongsberggruppen. Her heter det at de forventer det styret legger fram på generalforsamlingen neste år, er i tråd med statens retningslinjer.
Ingen konfrontasjon nå, med andre år. Eivind Reiten får et «nådens år». Om Reitens dager som styreleder er talte, er ikke godt å si.
Vi kan forventer at Rødt og SV ber regjeringen sette hardt mot hardt. Det er ikke gitt at regjeringen vil ta en konfrontasjon med næringslivet et halvår før det er valg. Selv om Reiten så langt er den eneste som har gitt beskjed om at han ikke vil følge statens pålegg, kan styrene som har økt fastlønn med 25 prosent og redusert bonusen tilsvarende i realiteten brutt med statens retningslinjer.
Det
er de høye lederlønningene regjeringen ønsker å komme til livs. Det lykkes de
ikke med for børsnoterte selskaper. Vi får se hvordan de ender med topplønningene i selskaper hvor staten eier 100 prosent. Når det gjelder
toppsjefene i forvaltningen, burde det være grei skuring for regjeringen å levere.
Da kan regjeringen redde seg i land, som Solbergsregjeringen gjorde med kommunereformen. De ble langt færre kommunesammenslåinger enn de hadde planer om. Men de fikk da redusert antallet kommuner med rundt 60 til 356. Det var da noe.
En liste med reduserte topplederlønninger vil gjøre susen. Det vil vise at regjeringen har oppnådd noe og at Jan Christian Vestre ikke bare har servert store ord.