Magne Lerø: Regjeringens feilslåtte reverseringsiver

LEDER. Før siste valg gjorde Senterpartiet et stort poeng av de borgerliges sentraliseringspolitikk skulle reverseres om de kom til makten. Det var ikke måte på hvor omfattende reverseringen kunne bli. Sammenslåingen av kommuner og fylker skulle oppløses om de «sammenslåtte» ønsket det. Politikontorer og tingretter skulle åpnes igjen.

Oppløsningen er fylker og kommuner er i hovedsak gjennomført. Det kunne blitt verre enn del ble. Men noen stor entusiasme har ikke reverseringen utløst. I storfylket Viken som er blitt historie, strever de med å reversere. Det er like krevende som å få budsjettene i balanse.

Det regjeringen har lykkes dårligst med, er å reversere reformen med det fikse navnet «nærpolitireformen». Politiet skulle komme nærmere ved at 123 politikontorer ble lagt ned. 72 av 126 berørte kommuner sendte en formell klage til Politidirektoratet. De talte for døve ører.

Et styrket lokalpoliti, sier  Emilie Enger Mehl

I løpet av 2024 vil vi ha totalt 20 nye polititjenestesteder, uttalte justisminister Emilie Enger Mehl for vel et år siden.

Denne reverseringen har vært tilstrekkelig for at Sp har fått markert at de har fått gjennomslag for sin politikk. De har solgt det inn som om dette er første skritt på veien mot et styrket lokalpoliti.

Såpass gjennomslag måtte Ap gi Sp. Men det er ikke nok til at Sp kan føre valgkamp neste år på fortsatt reversering av politireformen. Det har sammenheng med at det ikke er i mindre byer og tettsteder konsekvensene av for få i politiuniform er spesielt merkbar. Det er den økende kriminaliteten i Oslo som plager regjeringen.

Vi er ferd med å få svenske tilstander i gjengmiljøet i Oslo. Det er ventet at regjeringen i revidert budsjett vil bevilge flere hundre millioner ekstra til politiet for bedre kontroll på de kriminelle gjengene. Det betyr flere ansatte. Det er ikke noe problem. Det er få bransjer som har like god tilgang på arbeidskraft som politiet. Det er flere hundre som har gjort ferdig utdannelsen ved Politihøgskolen, som ikke har fått seg jobb.

Det kan se ut som om vi utdanner flere  til politiet enn vil har behov for – med mindre regjeringen øker bevilgningene til politiet merkbart i revidert budsjett og i statsbudsjettet for 2025. Hvis ikke regjeringen får tatt grep om gjengmiljøet i Oslo, vil lov-og-orden-partiet Frp legge premissene for debatten fram mot neste valg. Sp kan ikke da komme trekkende med at det er opprettet 20 nye politikontorer i mer fredelige hjørner av landet.

Frykter domstolene reverseres på utdatert grunnlag

Langt fra Hurdalsplattformen 

I dag skriver Aftenposten at bare 5 av 37 tingretter blir gjenopprettet. I Hurdalsplattformen heter det: «Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Det har Sp tolket som en full reversering. Høringen som ble avsluttet i 2022, viser at det er stor motstand mot å gjenopprette 37 tingretter. Det argumenteres tungt med rettsikkerhet, økonomi og effektivitet.

Når det nå ligger an til at det kun er 5 tingretter som gjenopprettes, kan ikke Sp kalle det en seier. Det er først og fremst et nederlag. Sp må erkjenne at en del av den sentraliseringen de borgerlige gjennomførte, var godt begrunnet.