Magne Lerø: Regjeringens storsatsing – ulønnsom havvind

– Havvind i Norge er i dag ikke lønnsomt, og flytende havvind er ganske langt fra å være lønnsomt, sier Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund og peker på at det må bli opp til politikerne å avgjøre hvor mye av felleskassen som skal brukes på kraftproduksjon.

Sagt med andre ord: Skal vi satse på havvind, blir det mindre til andre gode tiltak politikerne gjerne vil ha gjennomført.

Lund sa dette i forbindelse med at en ekspertgruppe i går la fram en oversikt over hvilke 20 havområder som er mest egnet for utbygging av havvind.

Regjeringens mål er å tildele områder der det kan produseres 30 GW havvind før 2040.

Ekspertene har ikke vurdert den økonomiske fornuften eller realismen i å bygge ut havvind i det omfanget regjeringen har bebudet.

Skal vi hente så mye energi fra havet, må vi også bygge ut strømnettet kraftig. Det vil koste betydelige summer. I dag betales ikke nettutbyggingen over statsbudsjettet, men av husholdninger og næringslivet direkte, gjennom nettleien. Det spørs om politikerne tar sjansen på å velte disse økte kostnadene over på forbrukerne.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) satt i salen og hørte NVE-sjefen legge ut om ulønnsomme milliardinvesteringer. Han falt ikke av stolen. Han visste hva som kom.

Aasland valgte å opprettholde den optimismen som har preget alt regjeringen har sagt om havvind, da mediene i ettertid ba om en kommentar.

– Denne satsingen er som et Kinderegg. Den gir oss mer fornybar kraft som vi kan fase inn i det norske kraftsystemet når vi trenger det. Den vil gi oss gode muligheter til å kutte utslipp ved å elektrifisere samfunnet og veksle inn fossil energibruk med fornybar kraft. Og det tredje er at dette vil gi en stor mulighet for norsk industri og norske leverandører – noe som betyr trygge arbeidsplasser og mer verdiskaping. Rapporten viser med all tydelighet at vi har en stor mulighet til å lykkes på en god måte med å gjennomføre regjeringens ambisiøse havvindplan – også i sameksistens med andre viktige havnæringer, sa han ifølge NTB.

Så her er det tut og kjør. Dette skal vi få til. En slik offensiv holdning kan regjeringen ha, i alle fall inntil de første milliardene skal brukes eller garanteres for.

Ingen vet hvor haren hopper, heller ikke hvor motstanden mot naturinngrep dukker opp. Norges Fiskarlag har alt kommet med advarsler. Havvind må ikke ramme fiskerinæringen.

Fra naturvernhold meldes det om frykt for trekkfugler og andre fugler som ferdes til havs. Gedigne vindmøller som kan ses på lang avstand, er en form for ødeleggelse av natur.

Konsekvenser, knyttet til hvert av de 20 områdene, skal nå utredes.

Vindmøller på land er lønnsomt. Regjeringen ivrer for å få fart på utbyggingen, men det går i snegletemp. Det er betydelig motstand mot landbaserte vindmøller fordi uberørt natur forstyrres eller ødelegges. Enten er det frykt for at det kan skade reindriften, eller motstanden er forankret i at natur ødelegges og dyre- og fugleliv forstyrres.

Det er så dårlig framdrift med utbygging av grønn energi at vi vil oppleve energimangel innen fem år.

Bedrifter opplever at de ikke får tilgang til den energien de trenger. Det blir kø for å få gjennomført det grønne skiftet.

Regjeringen holder fast på utslippsmålet for 2030. Stadig færre tror det er mulig når utbyggingen av grønn energi rusler av gårde.

Klimamålet for 2030 ligger ikke an til å bli nådd. Det vil ikke regjeringen høre snakk om.

De vil ikke engang oppgi elektrifisering av Melkøya. Begrunnelsen er at dette er nødvendig for å nå utslippsmålet for 2030. Regjeringen overser at det så langt ikke finnes realistiske planer for hvordan store mengder elektrisk kraft skal føres fram til Melkøya.

Det er lett å være tilhenger av mye havvind på sikt. Det er krevende å skaffe grønn energi på kort sikt. Erna Solberg ga opp satsingen på vind på land fordi de møtte sterk motstand. Det satte arbeidet med å få fram grønn energi to år tilbake.

Regjeringen forsøker å komme på sporet igjen. Det er krevende når de har gjort seg avhengige av at kommuner går helhjertet inn for havvind innen egne grenser.

Regjeringen burde tatt mot til seg og vurdert en varsom utbygging av noen flere vassdrag. Det kan bety mindre inngripen i uberørt natur enn gedigne vindmøller på land.

All utbygging av grønn energi har negative miljømessige konsekvenser. Vi stoppet utbygging av vannkraft og vind av den grunn. Vi håper havvind er løsningen. På sikt, men etter 2030, kan det være det. Da må vi betale det det koster – og godta at også vindmøller på havet gir negative konsekvenser for natur og/eller fiske.

Regjeringen bør ta grep for å få bygget ut grønn energi som i dag er lønnsom. Planleggingen for utbygging av havvind bør fortsette, men regjeringen må vurdere realismen i sine visjoner i forhold til hva det vil koste.