Magne Lerø: Skal det vernes, får staten ta regningen

LEDER. Noe som kjennetegner den nye tid, er at vi tar bedre vare på historien enn det de har gjort i tidligere tider. De fleste land med en viss økonomisk bæreevne, holder seg med vernemyndigheter som skal sørge for å bevare det som er tidstypisk for ulike epoker i historien.

Hvor sterkt de «antikvariske myndigheter» står i et land, varierer. Selv om det finnes internasjonale konvensjoner, har myndighetene makt til å overkjøre antikvarene når de mener viktigere hensyn tilsier det.

Y-blokka ble revet til tross for sterke protester. Aksjonister tok saken til retten, men vant ikke fram. Politikerne ville ha regjeringskvartalet i sentrum, arealet måtte utnyttes maksimalt og regjeringskontorene sikres mot nye mulige terrorangrep. Y-blokka måtte ofres.

Høyblokka fikk stå. Ikke bare fordi vernemyndighetene gikk sterkt inn for det. Det var mulig å rehabilitere høyblokka innvending slik at våre dagers krav til effektive og sikre kontorer innfris. Etter hvert har også bevaringstanken fått en mer sentral plass. Det er mer klimavennlig å bevare eksisterende bygg framfor å rive og bygge nytt.

Staten krever – og betaler

Norge er et søkkrikt land. Vi må ikke velge de rimeligste løsningene. Vi kan tillate oss å bruke milliarder på å bevare symboler og utrykk fra fortiden. Staten stiller krav – og staten betaler.

Staten kan også pålegge privatpersoner å betale for å bevare elementer fra fortiden –  elementer som fagpersoner anser som viktige, men som de som skal betale knapt bryr seg om eller ser poenget med.

Noen lar heller gamle hus forfalle framfor å gjennomføre en rehabilitering som blir svært kostbar fordi vernemyndighetene krever at det opprinnelige uttrykket skal bevares.

Den som kjøper et gammelt hus med sjel og egenartet utseende, kan få beskjed om at eiendommen er verneverdig. Da kan en ikke gjøre hva en vil med det en eier. Endringer skal godkjennes, og kravet er som regel at det er bevaring, ikke modernisering som gjelder. Det blir ikke mulig å kjøpe moderne vindu på tilbud til 40 prosent. Vindu må lages spesielt og koster det mangedobbelte av standardvindu.

Krise for Borettslaget Haugenstua

Borettslaget Haugenstua i Oslo står overfor en omfattende og kostbar rehabilitering. Her bor det 3000 mennesker fordelt på 882 leiligheter. Fasaden er utslitt. Løse betongbiter som veier flere kilo, har begynt å falle ned der slitasjen har kommet lengst.

Noe må gjøres, og det koster flesk. 790 millioner lyder den siste beregningen på. For en treromsleilighet vil kostnaden øke med 5497 kroner, skriver Aftenposten. Det betyr full krise for en rekke av beboerne. De klarer ikke en økning på 60-70 000 kroner i året.

Disse blokkene har Byantikvaren satt på «Gul-listen» sin. Det betyr at fasadene har kulturminneverdi. Borettslaget har kranglet med Byantikvaren i seks år. De har fått gjennomslag at de kan bruke rimeligere fasadeplater på deler av byggene. Likevel betyr kravet fra Byantikvaren 150 millioner i økte kostnader.

Borettslaget har fått 120 000 i støtte fra Byantikvaren og en halv million fra Kulturminnefondet.

Denne saken må Byrådet i første omgang gripe fatt i. Hvis de ikke har myndighet til å skjære igjennom, får de ta saken til Stortinget. Det hører ingen steds hjemme at Byantikvaren skal kunne pålegge et borettslag å betale 150 millioner for å bevare fasaden med datidens materiale. Stortinget må endre loven slik at folk flest ikke pålegges store ekstra kostnader med å bevare et spesifikt uttrykk for den tiden en bygning ble oppført i.

Staten får betale 

Når kostnadene Byantikvaren påfører et borettslag er 150 millioner kroner og støtten er på 620 000, viser det er misforhold som ikke bør godtas.

Skal fasaden på boligblokkene på Haugenstua vernes, får staten betale det det koster. Hvis ikke får de ta bilde og video av fasaden slik at blir dokumentert for framtiden hvordan det opprinnelig var.

Vi tror ikke politikerne er rede til å bruke skattebetalernes penger på denne typen bevaring. De vil neppe strekke seg lenger enn til å betale for at en av blokkene skal beholde den opprinnelige fasaden. De andre blokkene får bli rehabilitert slik at kostnadene holdes nede for beboerne.

Hvis Byantikvaren mener det ikke kan forsvares å la kun en blokk beholde sitt tidstypiske uttrykk, får de kaste kortene og se at boligene rehabiliteres og at faglige, arkitektoniske hensyn blir overkjørt.