Magne Lerø: Støre – en vinner med taperstempel

Å ha det politiske ansvaret er en pest og en plage for tiden. Selv om regjeringen i ukevis har lekket fra statsbudsjettet for å få tekkes velgerne, ser statsbudsjettet ut til å bli en nedtur for regjeringen.

En og en halv uke etter budsjettet ble lagt fram, er det ikke mulig å spore økt oppslutning, snarere tvert imot. Det er Høyre og Frp som er i støtet.

Et statsbudsjett er en mulighet for en regjering til å gi en samlet framstilling av den politikken de vil føre. Opposisjonen klemmer som vanlig til med elendighetsbeskrivelser.

Regjeringen på defensiven

Det er imidlertid ikke opposisjonen som har bragt regjeringen på defensiven. Det er kommunene. Først kunne KS melde at kommunene lå an til et samlet underskudd på rundt 10 milliarder i år. Så ga de beskjed om at krisen ville forsterke seg med det budsjettet for 2025 som regjeringen har lagt fram.

Denne uken kom meldingen om at det samlede underskuddet i år vil bli på rundt 15 milliarder. Lokalavisene er fulle av artikler om kommunestyrer som må bruke øksa. Det rammer skolen og omsorgssektoren.

I fylkeskommunene ser de seg tvunget til å legge ned videregående skoler. Regjeringen kan ikke gripe inn. Det er fylkeskommunenes ansvar. Får de ikke økte bevilgninger i høst, må skoler stenges

Kommunene ber om milliarder nå, og flere milliarder for neste år. Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedums svar er at de hører det kommunene sier, at kommunene vil få økte bevilgninger og at de vil komme tilbake til det under nysalderingen av budsjettet.

Det er ikke godt nok, politisk sett. Krisen i kommunene er så stor at det presser regjeringen på defensiven. Regjeringen trenger å revidere sitt eget budsjett en uke etter det er lagt fram.

SV presser på

De endringer som skal gjøres i budsjettet, er det SV som må presse fram. SV har ei lang ønskeliste der hovedpunktene er reduserte forskjeller og sterkere innsats for å få ned klimautslippene. SV må føre økte bevilgninger til kommunene inn på listen sin.

Det SV kjører fram i forhandlingene, vil finne gjenklang hos venstresiden i Ap. Det er imidlertid Sp som er Aps primære samarbeidspartner. Det bærer budsjettforslaget preg av.

Regjeringen måtte ta kraftfulle grep da krigen i Ukraina førte til at prisen på energi og andre varer skjøt i været. Flere av kuttene er reversert etter hvert.

Lakseskatten er det mest vellykkede store grepet regjeringen har tatt. Det er et strålende eksempel på endringer en kan få til når krisen er stor nok.

Det gikk ikke lang tid etter regjeringen strammet inn på pengebruken i 2022, før Trygve Slagsvold Vedum begynte å snakke om at folk skulle få bedre råd. Han har fortsatt å snakke om det, og nådde høydepunktet da han la fram statsbudsjettet 7. oktober.

Da listet han opp alt regjeringen har foretatt seg og vil foreta seg som bevis for at folk skal oppleve at de får bedre råd framover. Han klarte å surre det til med hvor mye skattelette regjeringen legger opp til neste år.

Støre og Vedum satser på å vinne valget neste å ved at velgerne føler at de har fått bedre råd. Det er en risikabel strategi.

Folk flest sin tur

Om det til slutt vedtas et statsbudsjett som i sterkere grad preges av at «nå er det folk flest sin tur», så kan SV innkassere det som en seier, ikke Ap og Sp.

Jonas Gahr Støre må legge en strategi for hvordan Ap kan tiltrekke seg flere velgere. Det skjer tydeligvis ikke ved å regjere sammen med Sp.

Trygve Slagsvold Vedum gjør det mer komplisert for Støre når han holder fast ved at SV ikke skal inn i regjeringen. Så lenge dette er Sps posisjon, er det like greit at Støre driver Sp ut av regjeringen.

Ap pluss Sp er blitt et taperlag. De drømmer om å reise seg igjen, men det er ikke noe som tyder på at det vil skje.

Jonas Gahr Støre må prioritere å få vedtatt et budsjett i høst. Deretter må han ta stilling til EUs fornybarhetsdirektiv, der Sp og Ap er uenige.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er ikke bare to ulike politikertyper. De har ulike roller og interesser.

Vedum er en interessepolitiker med populistisk tilsnitt. Han kjemper for bøndene og distriktene, for å si det enkelt.

Støre er opptatt av hva landet som helhet er tjent med. Han er tilhenger av EU, men kan leve med EØS-avtalen. For Støre er det ikke aktuelt å svekke tilknytningen til EU. Derfor vil alle EU-direktiver bli implementert før eller seinere i en regjering ledet av Støre. Det samme vil skje med Erna Solberg som statsminister.

Jonas Gahr Støre leter egentlig ikke etter et stort grep han kan ta. Han er systemets mann, som søker balanse mellom ulike hensyn.

Støre kan om han vil

Støre kan ta grep om han må. Det viste han da han selv tok styringen i metoo-saken mot Trond Giske. Ingen statsminister har avviklet flere statsråder for urent trav enn ham.

Han har ryddet opp der han har ment det var vesentlig av hensyn til partiet og regjeringens omdømme. Men alle utskiftningene har ikke styrket Støres posisjon innad. Boka 'Partiet' dokumenterer i det minste det.

Det er ingen som er klar til å ta over som partileder. Det vil måtte skje dersom Ap ikke kommer over 20 prosent og må forlate regjeringskontorene.