Magne Lerø: Straffebølge slår inn over landets småbedrifter

Regnskap Norge hevder at det offentliges muligheter for å ilegge bedriftene gebyrer har 16- doblet seg de siste tiårene.

Regnskap Norge har gjennomført en undersøkelse som dokumenterer statens økende bruk av overtredelsesgebyrer overfor næringslivet og sendt den over til Justisdepartementet, skriver NRK.

– Praksisen med overtredelsesgebyr til næringslivet er uoversiktlig og vanskelig å forstå. Dette rammer rettssikkerheten til bedriftene. Nå må justisministeren rydde opp, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Daglig leder Trond Bjerk i Columbi regnskap forteller at en ansatt gjorde en liten glipp, som egentlig ikke hadde noen konsekvenser, men at de likevel fikk en bot på 271.000 kroner. Feilen var at en ansatt glemte å melde fra til myndighetene om hvilket selskap de brukte som pensjonstilbyder. – Boten står ikke i stil med forseelsen. Det ble ikke unndratt noe penger, det ble ikke unndratt noe skatt. Det var en formaliaglipp og så skal man betale den høye summen. Det hører ingen sted hjemme, sier Bjerk.

Straff må være forholdsmessig

Bjerk har rett. Straff skal være forholdsmessig. Selvsagt skal bedrifter ilegges bøter når de bryter lover, men myndighetene skal ikke drive bøtlegging på autopilot.

Det er spesielt bøter for lov- og regelbrudd innen arbeidsmiljøloven, hvitvasking og personvern som øker. Politikerne er opptatt av å redusere de administrative byrdene for næringslivet. Mye har skjedd, men Regnskap Norge peker på at når én lov er fjernet, dukker det fort opp to nye. – Det er veldig uforutsigbart. Rammene, beløpsgrensene, varierer fra departement til departement eller fra tilsynsorgan til tilsynsorgan, og det er lite enhetlig og lite oversiktlig. Dette truer rettssikkerheten til næringslivet, sier Aale-Hansen.

Justisdepartementet forsvarer dagens praksis. Kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand peker på at administrative sanksjoner er et alternativ til formell straff (som fengsel og bøter), og kan være mer effektivt enn straff ved at man sparer tid og kostnader samtidig som håndhevingen forbedres.

– At gebyrstørrelsen varierer er naturlig. Variasjon i gebyrer er først og fremst problematisk hvis like tilfeller behandles ulikt uten saklig grunn, noe rapporten ikke gir holdepunkter for. Størrelsen på overtredelsesgebyrer må, på samme måte som formell bøtestraff, tilpasses sakens karakter og alvor, skriver Romestrand i Justisdepartementet til NRK.

Ingen har oversikt over det totale omfanget av sanksjoner mot bedriftene eller hvordan dette praktiseres. Regnskap Norge vil be Riksrevisjonen skaffe seg en oversikt.

Det er mulig å anke, men det krever gjerne at en tauer inn en advokat. Det har ikke alle mindre bedrifter råd til. De har ingen garanti for at en anke fører fram. Vondt kan bli verre.

Mistet tilliten til systemet

Columbi valgte å sette en advokat på saken. Det endte med at noe av boten ble ettergitt. Daglig leder Bjerk sier han er blitt desillusjonert etter møtet med statlig byråkrati og regler, og at han har mistet tilliten til systemet.

Denne saken er en flik av et samfunnsproblem. Det pøses på med lover og tilsyn som skal sørge for at lover følges til punkt og prikke. I framtiden vil det bli mangel på arbeidskraft. Det bør bety at vi kutter ned på antall personer som ikke deltar i verdiskapingen.

I Perspektivmeldingen som regjeringen skal legge fram, bør det tas til orde for deregulering og mindre lovgivning i samfunnet. Den administrative byrden for bedrifter og befolkning bør tas ned. Vi trenger flere i produktivt arbeid. Vi har mange nok kontrollører på statlig lønnsregulativ.