Magne Lerø: Strammer inn på kjønnsskifte-praksis – aktivister protesterer

For et år siden ga helsedirektør Bjørn Guldvog en uttalelse til NRK som varslet en innstramning på hvem som kan få og hvem som kan gi kjønnsendrende behandling. Det vakte stor oppsikt i det transseksuelle miljøet. Endringen var ikke drøftet og forankret i fagmiljøer eller i interesseorganisasjonene. FRI sa det nekter å godta innstramningen.

Representanter fra Helsedirektoratet rykket ut og sa at dette ikke var vedtatt. Guldvog hadde bare ment at det kunne komme endringer. Alt skulle være som det hadde vært.

­Leger står mot psykologer og sexologer i synet på hva slags behandling som skal tilbys mennesker som ønsker å skifte kjønn. Også innad i det transseksuelle miljøet er meningene delte. 

Det er bare Rikshospitalet, nærmere bestemt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) som tilbyr kirurgi, men først etter grundige undersøkelser og psykiatriske vurderinger.

Ønsket om å skifte kjønn har eksplodert

Ønsket om å skifte kjønn har eksplodert de siste årene. Særlig er det flere kvinner som ønsker å bli menn, og et flertall av dem har også psykiske lidelser.

Behovet for hjelp og behandling er langt større enn det NBTS kan gi. FRI, Skeiv ungdom og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) har presset på for å få utvidet tilbudet. De har ikke nådd fram. Det blir heller strammet inn.

Det er tolv år siden Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) ble etablert i Oslo. De har vært i front med å gi unge hormonell behandling. Flere private klinikker tilbyr unge pubertetsblokkerende medisiner og hormonbehandling. I 2022 var det 131 personer som fikk hormonbehandling hos HKS.

Lege, sexolog og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, Esben Esther Pirelli Benestad, har vært en viktig pådriver for at flere skal få hjelp til å endre sitt biologiske kjønn. Han har mistet retten til å praktisere som lege uten at en annen lege tar ansvar for medisinering.

Overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth

Overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth ved NBTS advarte mot utviklingen alt i 2018. Men det de advarte mot, skjøt fart. Helsedirektoratet fant ikke ut av hvilken fot de skulle stå på. Det handlet både om medisin og politikk.

Daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte til NRK i 2015: «Det er faktisk du som vet hvem du er. Det bør være opp til enkeltmennesket, ikke staten, å avgjøre hvilket kjønn det tilhører.»

Helsedirektoratet la seg på samme linje, selvsagt. Kritikken mot NBTS økte i styrke. Ingun Wik, avdelingsleder ved HKS, sa rett ut at fagfolkene der var «uforsvarlig restriktive» og bidro til å «sykeliggjøre mennesker med kjønnsinkongruens».

FRI har vunnet fram med sin kjønnsideologi over hele linja. Staten har forlatt det syn at vi har to biologiske kjønn til fordel for en oppfatning om at kjønn er det den enkelte føler seg som og vil være. Dette synet formidler i dag i skoler og barnehager blant annet via FRIs opplæringsseksjon, Rosa kompetanse.

Alt har gått FRIs vei, helt fram til nå. Helsedirektoratet har hatt møte med representanter for de fire helseregionene som styrer sykehusene. Det er vedtatt at det er NBTS som skal gi kirurgisk og hormonell behandling til transpersoner. Behandlingen skal defineres som «utprøvende.» Det betyr at den som mottar behandling, skal følges opp i et forskningsopplegg.

Bakgrunnen for innstramningen som kommer nå, er en rapport fra Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstjeneste (Ukom) som kom i mars i fjor. Her heter det at behandlingen av unge med kjønnsinkongruens har et tynt faglig grunnlag og at dagens vage retningslinjer for hvilken behandling som skal gis, går på tryggheten løs.

I Sverige er bremsene satt på etter at flere har stått fram og sagt at det kirurgiske inngrepet ikke har svart til forventningene.

Cass-rapporten

Tavistock-klinikken i London, som i flere tiår har gitt unge behandling for kjønnsdysfori, tilbyr ikke lenger denne tjenesten. Den anerkjente barnelegen dr. Hillary Cass ble av britiske helsemyndigheter i 2020 gitt i oppdrag å undersøke det vitenskaplelige grunnlaget for behandlingspraksisen ved Tavistock's genderklinikk i London.

I Cass-rapporten som ble lagt fram 10. april, heter det at behandling basert på den enkeltes subjektive opplevelse av kjønn ikke kan forsvares vitenskapelig.

Ingunn Wik hevdet for et år siden at signalet fra Helsedirektoratet var en katastrofe for en del transpersoner som trenger hjelp. Nå sier hun at hun ikke vil godta et Helsestasjonen blir fratatt retten til å behandle ut over samtale.

– Vi fortsetter med å gi likeverdig og ikke-diskriminerende helsetjenester som er faglig forsvarlige og til barnets beste, sier Wik til Klassekampen. Overlege Anne Wæhre ved NBTS ved Rikshospitalet sier at «fravær av en trygg, faglig medisinsk praksis» ikke gjør det mulig for dem å samarbeide med helsesentret i Oslo (HKS).

FRI mener fagfolkene ved Rikshospitalet, som nå skal ha ansvar for all behandling av transpersoner som vil skifte kjønn, «i tiår har vært kritisert for nedverdigende, uetisk og inhuman behandling av sine pasienter. De har ingen tillit i pasientgruppen, og vil aldri ha det under nåværende lederskap».

«Dette er blitt politikk», sier Wik. De har godtatt ideen om at kjønn ikke baserer seg på biologi, men på det den enkelte føler og velger.

Det som skjer nå kan få betydning for debatten om vi skal tillate et tredje kjønn og om det skal være like lett som i dag å skifte kjønn.

Helsedirektoratet har ikke gjort noe annet enn å ta stilling til hvilken behandling som skal gis. Spørsmålet er om Helsestasjonen i Oslo som ikke er en del av spesialisthelsetjenesten som staten har ansvar for, skal ha frihet til å gi den behandlingen de mener er faglig forsvarlig.

«Dette er blitt politikk», sier Ingunn Wik

Det er personer som angrer på at de har startet prosessen med å skifte kjønn. Det er et åpent spørsmål om noen kan bli stilt juridisk til ansvar for å ha gitt en tvilsom behandling.

«Dette er blitt politikk», sier Wik til Klassekampen. Hun viser til at i hele Europa og i verden for øvrig blir rettighetene til transpersoner strammet inn i mer normativ retning.

Helsedirektoratet eller norske leger er ikke påvirket av debatten i Europa. De forholder seg til et manglende faglig grunnlag for å gi kjønnsendrende behandling til alle som ber om det. De forsvarer det kun i få tilfeller og etter en grundig psykiatrisk vurdering.

Interessegruppene vil nok gjerne ha politikerne på banen. De sitter sannsynligvis stille i båten. Det er lite å vinne på å rykke ut mot  Helsedirektoratet, som har solid faglig støtte.