Magne Lerø: Sykmeldt Bollestad truffet av varslingsbølgen

 «Arbeiderpartiet er faen ikke noen søndagsskole», sa den legendariske partisekretæren, Haakon Lie, i sin tid som et forsvar for sin egen lederstil.

KrF er heller ingen søndagsskole. Der er det så mye bråk i ledelsen at partileder Olaug Bollestad har vært sykemeldt snart i tre måneder. Bakgrunnen skal være at partiet har mottatt et skriftlig varsel og bekymringsmeldinger om Bollestads lederstil. Den skal være problematisk og kritikkverdig og i strid med partiets etiske retningslinjer, ifølge den eller de som har varslet.

Vårt Land erfarer at varselet skal gjelde hennes behandling av flere personer i KrFs apparat.

Politikerne har laget en lov som gjør at en slik konflikt nødvendigvis vil måtte eskalere.

Må undersøke varsel

Et varsel plikter ledelsen å undersøke. Den som har jobben med å håndtere varsler i KrF som i andre partier, er generalsekretæren. Så nå må Ingunn E. Ulfsten undersøke varselet mot Bollestad, som faktisk er hennes nærmeste overordnede.

For ei suppe. For alt hva vi vet, kan de også ha tauet inn eksterne for å vurdere Bollestads lederstil.

Det varsles om lederstil over en lav sko rundt om i organisasjoner og kommuner. I bedrifter holder de knapt nok på med den slags. Det kommer som regel ikke noe ut av det, ut over at det øker konfliktnivået.  

Regelen er at det er delte meninger om en leders stil og beslutninger. Det er alltid noen som føler seg såret eller dårlig behandlet i en organisasjon. Slikt bør tas på alvor, men å kjøre i gang en varslingsprosess er en blindvei. Den som varsler kan til og med få være anonym. Vi har eksempler på at den det varsles om, ikke får vite hvem varsleren er.

Det finnes en del ledere som er ubrukelige og som bør bæres ut. Det har bedrifter og organisasjoner alltid klart uten å gå veien om en varslingsprosess.

Varsler om lederstil er i regelen et element i en maktkamp. Blir det mye styr rundt en varsling, kan en leder bli presset ut. For de fleste er det for belastende i lengden å bli hengt ut som en som bryter regler eller viser lederskap under pari.                                        

Vi har en rekke eksempler på at ledere trekker seg etter en varsling selv om det i ettertid viser seg at det ikke finnes grunnlag for det varslere påstår. 

Det er blitt for mye for Olaug Bollestad. Hun orker ikke være partileder for tiden.

Hvis noen har noe å kritisere Bollestad for, burde de tatt dette opp via tillitsvalgte eller på annen måte sørget for at saken kommer på sentralstyrets bord.

En sak for sentralstyret

Et par medlemmer av sentralstyret skulle påtatt seg å finne ut hva som er bakgrunnen  og grunnlaget for varselet. De som har noe å utsette på Bollestad, skulle da stått fram og gitt sin versjon til sentralstyremedlemmene.

Slike saker bør behandles raskt – ikke drøye i månedsvis.

At noen reagerer på en leders stil, er ganske vanlig. Ledere gjør som andre ansatte feil, ordlegger seg uheldig eller tenker ikke over alle konsekvenser av det de foretar seg. De gjør – som Paulus skriver – til tider noe de egentlig ikke vil og andre ganger gjør de ikke det de egentlig vil.

Slik er det å være leder og menneske. Derfor må vil tåle ledere som viser svake sider og gjør feil. Innen rimelighetens grenser selvsagt.

Det må snakkes med ledere som gjør feil og viser svake sider. De må få muligheter til å beklage og rydde opp. Det kan også være på sin plass noen ganger at styreleder ber daglig leder skjerpe seg. Noen ganger må styret ta initiativet til å skifte ut lederen.

Varsler låser og utvider en konflikt. Her er modellen at det ikke skal snakkes før saken er undersøkt og det blir konkludert med om varsleren har rett eller tar feil.

Partilederen er valgt av landsmøtet. Det betyr i praksis at lederen må trekke seg frivillig. I realiteten kan et sentralstyre få avsatt partilederen ved å vedta mistillit.

Bjørnar Moxnes trakk seg

Bjørnar Moxnes trakk seg da det ble avslørt at han stjal et par solbriller på Gardermoen. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som leder i KrF på grunn av at han hadde mottatt støtte til pendlerbolig på et særdeles tvilsomt grunnlag. Trond Giske ble presset til å trekke seg som nestleder i Ap.

Hvis ikke Olaug Bollestad kommer tilbake som partileder i løpet av august, er løpet kjørt for henne i den posisjonen. Et parti kan ikke i månedsvis ha en leder som ikke orker jobben hun er valgt til.

Det er delte meninger i KrF om Bollestads lederstil. Partiet kommer aldri til å konkludere med at hun har brutt partiets etiske retningslinjer.

Når det først har gått så galt som det har, kan det være at det er best både for partiet og Bollestad at hun trekker seg. Hun må i alle fall være på hugget om hun skal lede partiet.

Når Bollestad ikke orker å stille opp i partilederdebatten under Arendalsuka, tyder det på at hun er i tvil om hun vil fortsette. Det er selvsagt en mulighet for at kampgnisten kan tennes i henne, at hun setter seg i partilederstolen om to uker, avviser varselet mot henne og viser til at hun er valgt av landsmøtet til å lede partiet.

I så fall må hun sørge for å ha solid støtte hos sentralstyret slik at saken kan legges død. Det spørs om ikke konflikten har vokst så pass at hun ikke lenger har posisjon til å avslutte saken. KrF er ingen søndagsskole.