Magne Lerø: Ukraina og Nato må forberede seg på tap

Det er 1000 dager siden Russland gikk til krig mot Ukraina. Utenriksminister Espen Barth Eide mener å se noen lyspunkter i det mørket landet befinner seg i. Det er godt gjort. Det er som kjent håp i et hengende snøre. Selv om Russland okkuperer over 20 prosent av Ukraina og har framgang hver uke, kan det snu.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har vært i Kyiv og møtt den militære ledelsen i Ukraina. Målet er å ta tilbake hele Ukraina, sier han til VG.

Det samme sier Volodymyr Zelenskyj. Hans «seiersplan» går ut på at Russland skal drives tilbake fra hele Ukraina og at Ukraina skal bli medlem av Nato og EU.

Den planen er det knapt noen som tror på lenger, men Guri Melby (V) og Ine Marie Eriksen Søreide (H) snakker som om de fortsatt hører til i de troendes leir. De vil bidra til at Ukraina kan vinne krigen ved at Norge øker støtten fra 15 milliarder kroner neste år til i alle fall 45 milliarder. Venstre foreslår 105 milliarder.

Joe Biden har gitt klarsignal til at Ukraina kan få skyte langtrekkende raketter inn på russisk område. De første rakettene mot et våpenlager ble skutt ut i dag.

Hvis også Frankrike og Storbritannia følger opp, kan det styrke Ukrainas posisjon betydelig. Olav Scholz har imidlertid gjort det klart at Tyskland ikke vil bidra. Han frykter krigen kan komme ut av kontroll. Russland har flere ganger truet med å bruke atomvåpen.

Ny atomvåpendoktrine

I dag har Putin undertegnet en ny atomvåpendoktrine. Det er ikke kun dersom Russland trues med atomvåpen at de kan svare på samme måte. Atomvåpen skal framover også kunne brukes om en atommakt blir angrepet av konvensjonelle våpen.

Ved å la Ukraina angripe Russland med langtrekkende raketter, blir krigen mer komplisert og ubehagelig for Russland. Hvordan Russland vil svare, spekuleres det på. Det spørs om Putin vil foreta seg så mye før Donald Trump er på plass i Det hvite hus.

Kanskje kan de langtrekkende rakettene bidra til at Russland ser seg tjent med en våpenhvile som baner veien for en fred Ukraina og Russland kan leve med.

Olav Scholz snakket med Putin på telefonen i forrige uke. Det er et uttrykk for at Nato-lederne er i tvil om hva de skal foreta seg framover. Den offisielle versjonen er den Erna Solberg ga utrykk for på Høyres landsstyremøte: Vi støtter Ukraina. Det er Ukraina som avgjør om og når det skal forhandles om fred og hva som er betingelsene.

Slik er det selvsagt ikke. Donald Trump sier det er han som skal avgjøre hva som skal til for å få slutt på krigen i Ukraina. Han sier han ikke trenger mer enn en dag på å få slutte på krigen.

Det Trump sier, må tas med ei klype salt. Men det skal mye til om han ombestemmer seg når det gjelder Ukraina. Det er en utbredt oppfatning blant republikanerne i USA at de ikke kan fortsette med å pøse på med militær støtte i hundremilliarderklassen til Ukraina. De vil ha slutt på krigen.

Krav om å få slutt på krigen, er ikke det beste utgangspunktet for forhandlinger. Det er neppe avgjørende for Putin. Han vil beholde den delen av Ukraina som Russland har okkupert og gjøre det klart at Ukraina ikke skal bli med i Nato.

Kan ikke drive krig uten USA

Dette vil Trump kunne godta. Da må Nato-landene også godta det. De vil ikke være i stand til å drive krigen videre om USA trekker seg ut.

Det vil i så fall bli et smertelig nederlag for Ukraina, EU og Nato. Fram til Trump inntar Det hvite hus, kan politikerne argumentere for at det aldri må skje. De kan si som Jens Stoltenberg at «våpen er veien til fred» og at «han ikke vil leve i en verden der en stormakt kan legge et annet land under seg». Det hjelper lite.

EUs utenrikssjef Joseph Borell oppfordrer alle EU-landene til å gi tillatelse til bruk av langdistanseraketter mot Russland og øke støtten til Ukraina.

Det er ikke bare fordi situasjonen i Ukraina er kritisk, og fordi ukrainerne ikke har fått den militære og finansielle hjelpen de trenger. Det handler også om posisjonering før Trump for alvor trer inn på arenaen.