Magne Lerø: Vestre fikser venteliste, men svømmer i krise

Opposisjonspolitikere forsøker så godt det lar seg gjøre å smi mens jernet er varmt. Høyre har begjærlig grepet fatt i oversikten fra Norsk pasientregister (NPR) som viser at ventetiden for behandling på sykehusene har økt fra 74 dager i mai til 85 dager i august.

I mai lanserte helse – og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) det såkalte ventetidsløftet, la 2 milliarder kroner på bordet og bedyret at ventetiden skulle gå markant ned.

– Det såkalte ventetidsløftet som ble presentert før sommeren, har ikke fungert og fremstår som et skippertaksarbeid. Konsekvensene av denne feilslåtte politikken er det pasientene som må ta, med å sette livene sine på vent for å få helt nødvendig helsehjelp, sier Høyres Erlend Svardal Bøe til NTB.

Vestre ikke som Lynvingen

Det later til at Høyre mener Vestre skal sveve som Lynvingen over sykehusene og sørge for at de får opp farten. Det er grunn til å minne Erlend Svardal Bøe om at mellom mai og august ligger sommerferien. Det er først i september hjulene er skikkelig i gang igjen.

– Høyre vil sikre pasientene raskere hjelp gjennom at den offentlige helsetjenesten skal samarbeide med private og ideelle som har ledig behandlingskapasitet. Vi må ta i bruk alle gode krefter, og på det offentliges regning, sier Svardal Bøe.

Det er det samme Vestre vil gjøre. SV og venstresiden i hans eget parti griner riktignok på nesen for at han gir de private flere oppdrag. Regjeringen vil redusere private aktørers plass i den offentlig finansierte helsetjenesten.

Men skal Vestre få gjort noe rask, nytter det ikke å ri prinsipper. Da må han benytte det han har for hånden. Kapasiteten på de fleste offentlige sykehusene er utnyttet bortimot maksimalt. Det kan tas en del skippertak her og der. Private aktører kan imidlertid påta seg flere oppdrag.

Vestre har økt bevilgningene til helseforetakene for at de skal ha mulighet for å kjøpe flere behandlinger fra private aktører, dersom det er mest effektivt for å få ventelistene redusert. Vestre vil lykkes med å få ventelistene kommer ned, men det vil ta litt tid.

Skjær i sjøen

Det er skjær i sjøen. Vårt Land skriver i dag, med henvisning til Kristelig Pressekontor, at Betanien Hospital i Skien gjerne vil operere flere pasienter med grå stær og bidra til å få ned ventetiden for en stadig større pasientgruppe. De kan utvide med 20 ansatte og gjøre Skien til det nest største fagsenteret for grå stæroperasjoner i landet. Bare Ullevål i Oslo er større.

Grå stærpasienter må nå vente i godt over et år før de kan bli operert. Om Betanien Hospital får utvide kapasiteten, mener Direktør Knut Forberg at de kan øke antallet operasjoner fra dagens 1.200 i året til 3.000.

Betanien Hospital har en av avtale med Helse Sør- Øst øst som regulerer og finansierer driften på dagens nivå. Men en utvidelse av driften sier Helse Sør-Øst at de ikke kan være med på. Da må de i tilfelle i gang med et anbud. Det kan ta både vinter og vår.

Betanien har innhentet en juridisk vurdering av kravet om anbudsrunde fra Hoved­organisasjonen Virke som de, i likhet med de fleste ideelle aktørene i sektoren, er tilsluttet. Virke mener Helse Sør-Øst tolker reglene om anbud og avtalen de har med Betanien feil.

Jan Christian Vestre kan ikke gripe inn i driften av helseforetaket ved å be om at de  utvider avtalen med Betanien. Vi har laget et system der helseministeren har ansvar, men ingen myndighet til å gripe inn i for få iverksatt det han vil prioritere. Han kan bare øke bevilgningene og be helseforetakene få ned ventelistene på den måten de mener er best.

Vestre kan heller ikke gripe inn i driften av det enkelte sykehus. Sykehusene i Nord- Norge er i krise. Det drøyer med å få banket igjennom en plan som skal sikre befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester som ellers i landet.

Krisen er størst ved Finnmarkssykehuset, som så langt i år har et samlet underskudd på 86 millioner kroner. Sykehuset består av to sykehus og to klinikker (Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus, Sámi klinihkka og Klinikk Alta), i tillegg til den prehospitale tjenesten.

Manger ansatte

Sykehuset får ikke tak i det antallet fast ansatte som de trenger. De betyr at de må leie inn personell som koster betydelig mer. Dermed øker underskuddet.

Styreleder Lena Nymo Helli sier til NTB at sykehuset også har for få pasienter, eller sagt med andre ord: Sykehuset har en organisasjon og infrastruktur som de ikke har økonomi til.

Men i Finnmark er avstandene store og befolkningen bor spredt. Det er ikke enkelt å gi forsvarlig helsehjelp om avstanden til sykehuset blir for stor.

Sykehuset jobber med mulige løsninger for å få driften i balanse. De skal legge fram en plan før årsskiftet.

Vestres rådgiver, Simon Solholm Stjern, sier til Nettavisen at regjeringen har gitt  550 millioner kroner i år til Helse Nord, i tillegg til de ordinære bevilgningene til sykehusene.

– For at pasientene i Finnmark også i fremtiden skal et godt tilbud, er det viktig at Finnmarkssykehuset og Helse Nord får kontroll på driften sin, sikrer kvalitet og faglighet, og sørger for å få ned fristbrudd og ventetid for pasientene, sier Simon Solholm Stjern.

I Helse Nord mangler de oppimot 1000 ansatte og det samlede underskuddet nærmer seg en milliard. Det kan selvsagt gjøres forbedringer, men så langt har ingen kommet opp med løsninger for krisen i Helse Nord.

Det blir nok enklere for Jan Christan Vestre å fikse ventelistene enn sykehuskrisen i Nord-Norge.