Magne Lerø: Vestre i helsepolitisk motvind

Jan Christian Vestre, Cecilie Myrseth og Marianne Sivertsen Næss er erfarne og dyktige politikere. De vil klare seg godt, men det er tvilsomt om de vil makte å sette spor etter seg.

Den store saken innen fiskeri, kvotemeldingen, er vedtatt. Marianne Sivertsen Næss skal gjennomføre det det er flertall for på Stortinget. Selv om SV ikke er med på laget, vil fiskeripolitikken rulle videre som vanlig.

Jan Christian Vestre har ført en aktiv næringslivspolitikk, ikke minst verbalt. Fordi han selv har vært bedriftsleder, har han opptrådt med troverdighet selv om deler av Bedrifts-Norge har levert heftig kritikk av regjeringens næringslivspolitikk. Det er først og fremst knyttet til den evinnelige debatten om formueskatten.

Cecilie Myrseths jobb blir å fortsette så godt det lar seg gjøre der Vestre slapp. Det er en god del baller som må tå tas ned. Vestre gikk høyt på banen om lederlønninger ikke bare i statlige selskaper, men også ledere i forvaltningen skulle få samme kronemessige, ikke prosentvise, tillegg som andre ansatte. Det har vi ikke sett mye til.

Det har ikke skjedd mye med dagligvareprisene selv om Vestre har leverte diverse utspill og forslag.

Ingen forventer noe nytt og noe mer fra Cecilie Myrseth. Hennes jobb er å konsolidere og legge forholdene til rette for ny grønn industri uten gigantiske statlige bidrag. Det betyr at hun må tale industriens sak når det gjelder å skaffe energi og arbeidskraft.

Vestres plage

Noe skal vi alle plages med. Jan Christian Vestre skal plages med å være helse- og omsorgsminister. Men det er en plage som gir mening, har Jonas Gahr Støre argumentert med overfor Vestre. Vestre er i gang med et helt nødvendig år på statsministerskolen.

Jan Christian Vestre er politikkens Petter Stordalen. Driv, tempo, optimisme og et smittende engasjement preger ham. Det fungerer i møte med næringslivsledere. Misnøye med skatter og byråkrati tar han ikke tungt. Det går godt i Bedrifts-Norge, er hans mantra. Han viser til gode resultater og at det skapes nye arbeidsplasser.

Vestre trenger ikke framstå som mer alvorstynget med ansvaret for helse og omsorg. Landets helsearbeidere trenger en statsråd som tror det nytter. Vestre må imidlertid passe seg for å ikke å bli oppfattet som en pratmaker.

Vestre kan næringsliv. Helse har han har ikke spesielt god greie på. Det vil ta tid før han får sykehus og helse under huden. Ingvild Kjerkol har jobbet med sykehus- og helse-spørsmål i åtte år. Hun kunne feltet godt, kjente nøkkelpersoner – og det er nyttig for å forstå hva som er på gang og hva som er mulig å få til.

En statsråd har makt og en formell autoritet. Det er ikke nok. Vestre må framstå med kompetanse og vise at han forstår sektorenes utfordringer. Da Gudmund Hernes ble helseminister i 1996, ga han seg selv 100 dager før han sto fram med hva han ville foreta seg. Det kan ikke Vestre tillate seg. Han må gå på toget i fart.

Vestre kan ikke som Myrseth og Sivertsen Næss lene seg tilbake og flyte videre på den politiske kursen som er lagt. Det er for mange utfordringer han må ta fatt på. Ingvild Kjerkol høstet anerkjennelse for det hun har fått til i løpet av tre år som helseminister. Hun leverte selv den lengste skrytelisten da hun ble presset til å trekke seg som statsråd.

Det hjelper ikke Vestre. Selv om regjeringen har økt bevilgningene til helse og omsorg og fastlegekrisen langt på vei er løst, kommer ikke Vestre til duk og dekket bord. Sykehusene i Helse Nord går samlet med rundt en milliard kroner i minus. De mangler rundt tusen ansatte og bruker hundrevis av millioner på vikarbyråer.

Nei til vikarbyråer

SV har foreslått at det skal strammes inn på muligheten for å leie inn personell i helsesektoren. NHO og KS mener det vil gjøre det enda vanskeligere å sikre en ansvarlig bemanning på landets sykehus og ellers i helsesektoren. Ifølge Klassekampen er regjeringspartiene på gli mot å støtte SVs forslag. Det kan gjøre det mer krevende for Vestre å skaffe tilstrekkelig med personell til sektoren.

Mangelen på ansatte er den største utfordringen innen helsesektoren. Det gikk ikke mange timene etter at Vestre hadde fått overlevert nøkkelen til helsedepartementet, før leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund i en pressemelding minnet om at det mangler over 5.350 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i norsk helsevesen ifølge Nav. Etter SSBs framskrivninger vil dette tallet mangedobles innen få år.

Vestre må komme opp med endringer som gjør at vi kan bruke arbeidskraften inne helse og omsorg mer effektivt. Vi må prioritere sterkere. Det betyr at det må settes ord på hva vi ikke skal bruke ressurser på.

Det har oppstått ny tvil rundt nedleggelsen av Ullevål sykehus og nybygget på Gaustad.

Det største problemet for en effektiv og handlekraftig politiker som Vestre, er at han må styre innenfor helseforetaksmodellen. Han må vente på de regionale helseforetakene. Det er de som skal legge planene for sykehusene innenfor sin region. Vestres oppgave er å godkjenne – og gi føringer i budsjettene.