Magne Lerø: Vestre svømmer i ruspolitisk tafatthet

Da det ble kjent at resultatet av anbudsrunden i Helse Sør-Østs regi fører til at 14 institusjoner, flere av dem har holdt på i tiår og regnes som pilarer i norsk rusbehandling, skal legges ned, utløste det et ramaskrik blant rusinstitusjoner, rusavhengige og pårørende. 

Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet Fetsund, Incognito Klinikk, Manifestsenteret, Samtun og Veslelien og Renåvangen i Rendalen kommune får ikke ny avtale. Fossumkollektivet mister avtalen på tre steder, mens Tyrilistiftelsen mister sine avdelinger i Arendal, Skien, Lillehammer og Folldal. Rusfeltets hovedorganisasjon omtaler på sine nettsider resultatet av anbudet som «mer dramatisk enn vi i vår villeste fantasi hadde sett for oss».

60 prosent pris

I anbudskonkurransen ble pris vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent. Institusjonene som må starte avviklingen er ganske enkelt utkonkurrert, sa administrerende direktør Terje Rootwelt. Han viser til at reduksjonen i antall døgnplasser kompenseres med bedre oppfølging i lokalmiljøet, gjennom fastlegen og DPS-sentre.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gjorde som statsråder pleier å gjøre når de blir bedt om å kommentere det de har ansvaret for. Han innkalte helseforetaket til et møte. Seinere er det blitt møter både med pårørende og Rusfeltets samarbeidsorganisasjon.

På NRKs «Dagsnytt 18» i går understreket Vestre at alle som har problemer med rus, skal få hjelp og at regjeringen har stilt til disposisjon de ressursene som trengs. Hva slags behandling som skal gis, må fagfolkene, ikke politikerne, avgjøre, hevdet han.

Det legges opp til at opphold på institusjoner skal kortes ned, men ifølge Vestre skal alle få bli på en institusjon så lenge de trenger det.

Både fagfolk på institusjonene, rusbrukere og pårørende hevder at færre institusjonsplasser og kortere opphold på institusjonene, vil bety flere tilbakefall og en økt belastning på hjelpetilbudet i kommunene som alt er overbelastet de fleste steder.

Vestre avsluttet med å si at han skal be Helse Sør-Øst ta med seg innspillene som er kommet i det videre arbeidet. Han vil også nedsette et utvalg som skal vurdere ulike behandlingsopplegg i rusomsorgen.

Utvalg for seint

Han står i fare for å nedsette et utvalg etter skaden er skjedd. Utvalget burde kommet før Helse Sør-Øst fikk iverksette sin revolusjon.

Opposisjonen, med Høyre i spissen, vender også tommelen ned for det Helse Sør-Øst legger opp til. Vestre står alene i stormen, riktignok med Helse-Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt ved sin side.

Jan Christian Vestre blir ikke trodd når han sier at rusomsorgen skal styrkes. Når Helse Sør-Øst avvikler over hundre institusjonsplasser, skjer det motsatte. Det er ingen fagfolk som står fram og bedyrer at lokale oppfølging vil kompensere for nedgangen i institusjonsplasser.

Flere av institusjonene som skal avvikles, har flere tiårs erfaring med ulike behandlingsopplegg og behandlingsfilosofier. Et standardisert opplegg passer ikke for alle rusmisbrukere. Derfor er et mangfold i behandlingstilbudet viktig.

Helse Sør-Øst er lovpålagt å hente inn anbud. Vestre kan ikke gi beskjed om at helseforetaket skal droppe anbudsprosessen. Det han kunne gjort, var å innkalle til et foretaksmøte og fattet et vedtak om at anbudsprosessen skulle skrotes og en ny iverksettes. Han kunne begrunnet det med at han ikke har tro på å bygge ned så mange institusjonsplasser og at flere institusjoner med lang erfaring fortsatt bør være en del av rusomsorgen.

Ideelle organisasjoner

Han kunne også gitt beskjed om at kun ideelle organisasjoner skal legge inn anbud, selv om en dom fra Oslo tingrett ikke gir rom for det. Dommen er ikke rettskraftig. Han kunne valgt å tolke EØS-avtalen slik at den ikke er til hinder for å la kun ideelle delta i en anbudsprosess.

Det krever et visst mot å ta styringen over rusomsorgen. Men det er god politikk. Vestre forholder seg til systemet. Han griper ikke inn, for det er meningen at det regionale helseforetaket skal gi den den behandlingen de mener er best faglig sett.

Vestre setter seg på tribunen – systemtro og godtroene. Han er henvist til å håpe det beste på et felt der han har ansvaret. Ifølge helseforetaksmodellen skal politikerne holde en armlengdes avstand til behandlingen i helseforetakenes regi.

Helseforetaksmodellen legger opp til at helseministeren skal kunne trekke seg tilbake og ikke stå i den politiske stormen rundt et behandlingstilbud. Slik fungerer det ikke i praksis. Jan Christian Vestre blir stående med ansvaret, bundet på hender og føtter av helseforetaksmodellen.

Vestre er en dyktig politiker som gjerne vil styre. Men her blir han blir stående tafatt i motvinden. Det er slik Ap mister tillit som styringsparti.