Maktesløs mot dagligvarepriser

I dag lanserer Forbrukerrådet sin nye dagligvareapp. Ved på laste ned «Peiling» kan forbrukerne få oversikt over hvilke butikker som var billigst i forrige uke. Planen var å koble appen opp mot kassasystemet i butikkene. Det satt Konkurransetilsynet foten ned for i frykt for at det skulle føre til prissamarbeid. Det vi får nå er noe som likner på VGs matbørs på nett.

Hvor mange av oss som gidder å laste ned en app og sjekke denne før vi skal handle, er det ingen som vet. Storsatsingen fra Forbrukerrådet, velsignet av regjeringen, kan bli et mageplask. Det kan stilles spørsmål med hvorfor staten skal bruke penger på dette. Holder det ikke med VGs matbørs?

Forvirre forbrukerne

Kjedene mener denne appen kan forvirre forbrukerne like mye som de får veiledning. De peker på at appen kun fokuserer på pris, ikke kvalitet. Nina Sundqvist i Matmerk sier til Dagens Næringsliv at det er en fare for at butikkene skrur opp prisen på varer som ikke er i appen den aktuelle uken og henter ut fortjeneste der.

Det har vært så mye mas om høyre matvarepriser de siste årene, at nå får vi alle fall prøvd ut et tiltak. Er det få som bruker «Peiling», kan den begraves i full offentlighet der bransjen fremfører sørgesangen «hva var det vi sa».

Geir Pollestad, Senterpartiets næringspolitiske talsmann sa denne uken at «toppsjefene i kjedene bør grue seg til et regjeringsskifte». Hva de skal grue seg til, er ikke godt å si. Det foreligger et forslag om å få på plass en lov om god handelsskikk. Det er imidlertid usikkert hvordan den vil virke. Motforestillingen fra faglig hold er så stor at regjeringen har valgt å legge forslaget i skuffen.

NorgesGruppen har nå en markedsandel på 43,2 prosent, Coop har 29,2 og Rema 23,7 prosent. NorgesGruppen og Coop øker, mens Rema 1000 taper markedsandeler.

At NorgesGruppen stadig øker sin markedsandel, er en skummel utvikling, bortsett fra for kundene på kort sikt. NorgesGruppen øker fordi de best på pris, kvalitet og beliggenhet. Selv vil de vel legge til at de er usedvanlig gode på service også. NorgesGruppen har utvilsomt størst muskler og kan presse leverandørene mest på pris. Billigere innkjøp gir lavere pris til forbruker og et litt større påslag til kjeden. NorgesGruppen er inne i en god spiral.

Rema 1000 er i motsatt posisjon. Rema vil ha «bestevenner» og gir flere store leverandører en kald skulder. De satser i økende grad på å selge varer de selv produserer for å sikre lønnsomheten.

Det kan rulle videre slik i flere år. Coop-sjef Geir Inge Stokke har imidlertid valgt å lufte offentlig sin bekymring. Han mener tiden er inne for politikerne for å sette et tak for hvor stor en aktør i dagligvaremarkedet kan bli. Det kan virker fornuftig, men konkurransedirektør Lars Sørgård skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at noe slikt må politikerne ikke finne på. Det vil kunne dempe konkurranse mellom kjedene. En lov om god handelsskikk vil kunne dempe konkurransen mellom leverandørene, mener han. Om konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser som både bønder og forbrukere vil tape på.

Politikerne skal vokte seg vel for å styre et marked, hvis man ikke har noe annet mål enn lavere priser til forbruker. Vi lever faktisk godt med de matvareprisene vi har i Norge.

Tvangssplitting

Gunnar Gundersen (H) er bekymret for hvilke konsekvenser det får om det blir en for dominerende aktør i et marked. Han tar til orde for en lov om å tvangssplitte selskaper som får for stor markedsmakt. Men hvem skal da tvangssplittes? Telenor, som har godt over 50 prosent? Eller Tine som har nærmere 90 prosents markedsandel. Hva med XXL som vokser eller Elkjøp som dominerer sin bransje?

I dag er har vi overlatt til Konkurransetilsynet å gripe inn om konkurransen svekkes, ikke om en aktør vokser mer enn de andre aktørene. Det spørs om ikke denne «ha is i magen»- strategien er den beste. Vi har unntak når det gjelder bøker og aviser. Det er begrunnet med at vi vil sikre bredden i eierskap fordi vi tror dette gir størst mangfold. Med matvarer er det noe annet.

Det er fare for at NorgesGruppen kan bli så sterke at de i praksis utkonkurrerer for eksempel Rema 1000. Vi er ikke tjent med to matvarekjeder som deler landet mellom seg. Får vi to aktører, vil det kunne svekke konkurransen. Vi trenger ikke bekymre oss for det nå. Rema 1000 har ikke gitt opp kampen.