Markeringsbehov når krisen rammer

I går ville Erna Solberg være med på regjeringens daglige pressekonferanse klokken 16, for hun hadde en gledelig nyhet, sa hun. Den var av statsministerformat.

Nyheten var at selskapene Lærdal Medical og Servi AS skal produsere 1000 nød-respiratorer innen juni. Det vil doble kapasiteten på norske sykehus.

Dette er Norge på sitt beste. Her har vi glupe, kreative hoder som gir jernet og jobber skjorta av seg for å sikre liv og helse. «….stål i bein og armer, slike gutter det vil gjerne Norge ha». Erna Solberg frontet landets effektive innovatører som kan snu seg på en femøring.

Samtidig formidlet hun tro på at regjeringen har kontroll.

Økt oppslutning kan innkasseres. I går kunne NRK forteller at Erna Solberg leder soleklart når det gjelder hvem folket vil ha som statsminister. Jonas Gahr Støre ligger en hel langside bak.

På meningsmålingen i Aftenposten i dag går Høyre fram 5 prosent og ender med en oppslutning på 24,9 prosent. Ap øker også, men bare med 2 prosent til 25,7. Det er stort sett krisesymptomer å spore hos de andre partiene.

Ut fra de siste dagers tall virker det som om det ikke er grunn til å frykte at koronakrisen vil sprenge sykehusenes kapasitet.

Helsemyndighetens prognoser vil neppe vise at vi trenger 1000 respiratorer i tillegg til de vil alt har klart å skaffe fram.

Man man kan selvsagt aldri vite.

Den som først nektet å være med på jubelen over de Solbergske nød- respiratorene, var Sykepleierforbundet. De sendte ut en pressemelding der de spurte om statsministeren hadde servert en tidlig aprilsnarr. Her var det snakk om «kunnskapsløshet forkledd som handlekraft».

Forbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen, fulgte opp i VG med å understreke at det ikke er mangel på respiratorer som er problemet, men mangel på intensivsykepleiere og anestesisykepleiere.

Regjeringen ser for seg at det er mulig å lære opp helsepersonell til å betjene nød-respiratorene. Det vil Sykepleierforbudet neppe være med på med mindre de blir tvunget til det. De er opptatt av å holde på spesialsykepleiersystemet som baserer seg på at ikke hvem som helst skal kunne gjøre hva som helst.

Uansett er det en god ide å produsere flere tusen nød-respiratorer. Om vi ikke vil trenge de i Norge, vil det være kjøpere nok i andre land som ikke har råd til å basere seg på topp utstyr slik vi kan i Norge.

På tiltaks-arenaen er det regjeringen som rår grunnen. Frp forsøkte seg med å ta til orde for å droppe hytteforbudet i forrige uke. Det virket ikke som det var spesielt vellykket.

Ingen partier har så langt anbefalt at skoler og barnehager åpner igjen. Det er regjeringen som har regien.

Men det finnes andre muligheter for å dra fram kjepphester i håp om at velgeren skal legge merke til de.

krisepakken det nå er enighet om i Stortinget, får Frp 130 millioner ekstra til petroleumsforskning, Ap for ekstra millioner til grønn skipsfart, Sp kan glede seg over at det blir mer penger til bredbånd i distriktene, SV kan si seg fornøyd med at det skal utredes karbonfangstprosjekter også for Trondheim, Bergen og Stavanger og at det skal fattes en investeringsbeslutning om et fullskala karbonfangstprosjekt i høst.

Pengene sitter løst for tiden. Regjeringen vegrer seg for å sette foten ned. Når de legger fram en krisepakke, vet de at opposisjonen vil plusse på for å få satt sitt preg på pakken.

Når MDG og Rødt holdes utenfor forhandlingene om krisepakkene, er nok forklaringen den at det blir dyrt nok som det er, om ikke også ytterfløypartiene skal få smuglet inn sine kjepphester.

Men det er rikelig med muligheter for å markere seg med både kjepphester og gode innspill i mediene.

I Klassekampen i går fikk Fagforbundet pryde forsiden med en «slik går det når vi har så mange deltidsstillinger i helsesektoren»-sak. «Deltidsstillinger kan ha forsterket korona-krisa», uttalte Fagforbundet leder, Mette Nord.

Hun viste ikke til statistikk, bare pekte på at en smittet helsearbeider som jobbet deltid på flere sykehjem ville smitte flere.

Dagen før i samme avis gjorde Trygve Slagsvold Vedum (Sp) det klart at det nå er enda viktigere enn tidligere å styrke distriktene. Han har tidligere tatt til orde for økt matproduksjon for å øke selvforsyningsgraden.

I Vårt land skriver Kjersti Toppe (Sp) at det nå blir viktig, ikke å bygge ned, men å ruste opp lokalsykhusene.

MDG og de som ivrer mest for radikale tiltak i kampen mot reduserte tiltak for å bekjempe klimautslipp, mener det er enda viktigere enn før krisen å satse på å omstille samfunnet i grønn retning.

I Vårt Land kaller professor i samfunnssikkerhet, Ole Andreas Hegeland Engen, koronapandemien for en varslet krise. Han fronter en vinnersak. Vi komme garantert til å bruke flere milliarder framover på økt beredskap.

Spørsmålet er hva vi skal bruke mindre penger på. Den diskusjonen er ikke politikeren rede til å ta nå. Nå handler det om å markere seg ved å bruke penger.

Hovedoppslaget i Dagsavisen i dag er et forslag fra økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøgskole om å innføre en koronaskatt. Han mener fellesskapet må betale for alle redningspakkene.

Dette forslaget hopper nok ikke politikere på i denne omgang. Tiden er ikke inne for diskusjoner om hvem som skal ta regningen. Vi aner ikke hva krisen vi er inne i, vil koste en gang.

Situasjonen preges imidlertid av krav om at regjeringen i sterkere grad må vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltakende som er innført.

Et eget ekspertutvalg er nedsatt for å vurdere det. De har fått påsken på seg.