Med Boris Johnson som skipper

Etter at Boris Johnson vant valget og de konservative har fått et solid flertall i Parlamentet, er det ikke lenger noen tvil om at brexit blir gjennomført. Skilsmissen kan komme til å skje i løpet at januar. Men hvilket forhold Storbritannia skal ha til EU framover, er et åpent spørsmål.

Børsene steg etter at resultatet var klart. Det kan man selvsagt tolke som et signal om at britisk økonomi vil klare seg brukbart etter brexit. Om Storbritannia vil tape eller vinne på å stå utenfor EU, kan ingen si med sikkerhet.

Boris Johnson har fremstått som uredd, tøff og handlekraftig siden han ble statsminister. Han har vært krystallklar på at brexit skal gjennomføres selv om det ender med at de ikke får en avtale med EU. Det ble enighet om en skillsmisseavtale til slutt. Boris Johnson måtte strekke seg langt, lenger enn de fleste hadde regnet med. EU er ikke lett å skubbe seg på.

I praksis kan vi ende opp med at Boris Johnson modererer seg og inngår avtaler med EU som ikke betyr radikale endringer i forhold til dagens situasjon. Boris Johnson kan framholde at det vesentlige er at Storbritannia har frihet til å styre seg selv. Det betyr at de kan inngå omfattende og forpliktende handelsavtaler med EU, for eksempel.

Hvis Boris Johnsen velger å markere avstand til EU, kan han møte motstand fra næringslivet på hjemmebane og kravet fra Skottland om selvstendighet vil bli sterkere.

Boris Johnson har kjempet mot de som vil hindre at brexit gjennomføres med alle de våpen han har fått tak i. Når han nå er blitt valgets seierherre, er det ikke gitt at han vil fortsette sin provokatoriske linje. Han er ikke tjent med å forsterke den splittelsen som preger det britiske samfunnet.

Johnson er tjent med å profilere seg annerledes enn Donald Trump etter at han vant valget. Trump er blitt «verre» enn han var i valgkampen. Boris Johnson bør gå motsatt vei, moderere seg og opptre mer samlende enn han har gjort siden han ble statsminister.

Gårsdagens valg gir også en avklaring som EU trenger. Det har vært de som hadde håpet at valget ville gitt et annet resultat, slik at det ble en ny folkeavstemning om EU. Da kunne det fort blitt et flertall for å bli i EU.

EU har stått mer samlet i forhandlingene om brexit enn de fleste hadde regnet med. Om de klarer å opprettholde den samme enigheten når de nå skal forhandle med britene om en handelsavtale, er ikke sikkert. Flere land i EU er opptatt av å markere at det ikke skal lønne seg å stå utenfor. Dette vil for eksempel Tyskland balansere opp mot at Storbritannia er en betydelig handelspartner og at landet økonomisk og militært sett er ledende i Europa.

Det er fortsatt krisestemning i Storbritannia. Det er krise i EU også, og ikke minst i NATO. Frankrikes president Emmanuel Macron har ikke lenger tro på NATO. Han vil at EU skal sette opp tempoet i sine unionsplaner når bremseklossen Storbritannia er ute. Han vil også at EU skal utvikle et tettere militært samarbeid.

Macron har fått liten respons for sine utspill. De fleste innser også at EU ikke kan spille en militær rolle uten Storbritannia.

Boris Johnson har mer enn nok å ta fatt i på hjemmebane. Utfordringen er imidlertid å klargjøre hvilket samarbeid Storbritannia skal ha både til EU og USA. Hva britene og Boris Johnson tenker om Storbritannias rolle fremover vil ha betydning både for EU, USA og NATO.

I USA twitrer Donald Trump i vei og sprer usikkerhet om hva «America first» skal bety i praksis. Boris Johnson tenker også «britene først» og er en god retoriker med sans for populisme. Nå må han bruke sine retoriske evner til å skape tro på at Storbritannia skal klare seg godt utenfor EU. Men fremfor alt må han handle, vise hva brexit skal bety i praksis og at det gir positive resultater.

Boris Johnson kan bli en statsminister som setter spor etter seg. Eller han kan ende opp som en gedigen skuffelse fordi brexit viser seg å ikke bli det britene hadde tenkt og fordi han ikke får samlet nasjonen til felles løft for å vekst og framgang for det britiske folk.