Mer byråkrati, men uten makroner

Onsdag kveld sendte NTB ut en megalang pressmelding der det ble slått fast at det ikke er bakt makroner på Stortinget. Det er det nye nettstedet for faktasjekk «Faktisk.no» som har undersøkt påstanden i Dagens Næringsliv om at det nå serveres makroner på Stortinget.

– Administrasjonen synes ikke det holder med vafler lenger, men vil heller ha franske makroner med stortingsløven på. Jeg tror ikke det er de folkevalgte som har krevd denne oppgraderingen, uttalte Marit Arnstad til Dagens Næringsliv.

Det er riktig at Stortinget har ansatt en egen «baker med konditor-kompetanse», men det er ikke blitt bakt en eneste makron på Stortinget, kan Faktisk.no slå fast.

Da vet vi det. Det var en filleting som fikk enorm oppmerksomhet. Og vi kan regne med at det vil gå mange år før Stortingets baker vil forsøke seg på makroner. VG vil være på pletten umiddelbart og laget en artikkel om at det burde holdt med vafler.

Makronene er symbol for noe mer - og de ligger ikke alene på fatet. Stortinget har ansatt en egen fotograf, de har kjøpt en maskin til 1,6 millioner som trykker visittkort med gullskrift og har brukt et par millioner på å utvikle en visuell identitet. Antallet sjefer på Stortinget har økt fra 30 i 2010 til dagens 38. Antall ansatte har økt fra 424 i 2008 til dagens 495. De siste fire årene har driftsbudsjettet økt fra 736 millioner til 905 millioner. Og for ikke å glemme det; kontor, post- og varemottaksbygget som kommer til å koste nærmere to milliarder kroner. Første gang saken ble diskutert ble det nevnt at det kom til å koste 70 millioner.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har kritisert presidentskapet og administrasjonen i sterke ordelag for ikke å ha kontroll med byggeprosjektet. Komiteens nestleder, Michael Tetzschner, er fortsatt på krigsstien. Han mener pengebruken avdekker en ukultur på Stortinget.

– Når det fra styret av en organisasjon brer seg et inntrykk av at penger ikke spiller noen rolle, får man den ukulturen man bestiller, sier Tetzschner.

– Presidentskapet har sitt eget sekretariat og sin egen dagsorden utenom Stortingets alminnelige arbeid. Gulltrykte visittkort, egen husfotograf og konditor er uttrykk for at ledelsen skaper avstand til den jobben ansatte og folkevalgte gjør, sier Arnstad. Hun mener «en stadig økende del av Stortingets virksomhet blir definert som presidentskapet og administrasjonens domene». Tetzschner følger opp med å ai at «utgiftene til ny visuell profil og nye visittkort er i seg selv en liten sak pengemessig, men det er et tegn på noe større».

– Jeg har ikke merket noen etterspørsel av disse estetiske «nyvinningene» fra oss folkevalgte. Likevel ser vi at det brukes penger på å løse innbilte problemer, sier han til DN.

Per Olaf Lundteigen (Sp) er oppgitt og sier til VG at «det er så mye jåleri på Stortinget for tiden at jeg blir helt matt». Han synes de gamle visittkortene uten gullskrift var finere. Hans kollega i Kontroll- og konstitusjonskomitéen, Jette Christensen (Ap) er også misfornøyd med signalene Stortingets administrasjon nå sender ut.

– Nasjonalforsamlingen har også et ansvar for å fremstå som et forbilde for andre gjennom sin forvaltning av offentlige midler, sier hun til VG.

Leder Harald Tom Nesvik i Fremskrittspartiets stortingsgruppe er enig med Lundteigen og Christensen om at Stortingets administrasjon må stramme opp både budsjettdisiplinen og evnen til nøkternhet.

Politikerne kan ikke annet enn å overgå hverandre i å ta avstand fra pengebruken. Stortingets direktør, Ida Børresen, kan selvsagt ikke si at politikerne ikke har greie på det de snakker om. Hun konstaterer nøkternt at egne ansettelser blir billigere enn om man hele tiden skal kjøpe tjenester, at andre har fattet et vedtak om at Riksvåpenet skal trykkes i gull og at når en først holder seg med en egen trykkemaskin, koster det ikke mer enn 42.000 ekstra å kjøpe en som kan trykke gull når det er ønskelig, at økningen i antallet stillinger har sammenheng med økte krav til sikkerhet, og at man trenger flere folk for å ta imot de mange som vil besøke Stortinget. Hun avviser bestemt at det sløses med penger i administrasjonen på Stortinget.

I denne saken synser politikerne i vei uten å ha grunnlag for det. Det er ingen sammenheng mellom makroner, fotograf, visittkort og at nybygget er blitt flere hundre millioner dyrere enn antatt. Det er temmelig grovt å påstå at overskridelsene skyldes slendrian fra administrasjonens side.

Hvis politikerne synes det er for mye god mat, for mange gjester og for høy kvalitet på Stortinget, får de si ifra om det når de møtes til høsten. Ida Børresen har neppe problemer med å implementer et slikt vedtak.

Det er utvidelsen av antallet ledere og ansatte som utgjør den vesentlige økningen i driftskostnadene på Stortinget. Grunnen er ikke at administrasjonen og presidentskapet har funnet på en rekke nye oppgaver de har lyst å utføre. Den samme utviklingen ser vi over alt i offentlig sektor. Noe skyldes retningslinjer og lover som politikerne vedtar. En av de største drivkreftene for mer byråkrati er Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Alt skal være riktig, småfeil blåses opp, det skal rapporteres i øst og vest.

Stortingets presidentskap er blitt definert som et styre med ansvar for en stor organisasjon. Her skal alt være på stell. Det er verd å minne om at administrasjonen har fått kritikk for å ha for lav bemanning for å håndtere det store byggeprosjektet.

Det finnes knapt en offentlig etat for tiden som ikke holder seg med egne informasjonsfolk. På Stortinget har de tre på informasjon, et designprogram, og der skal det være kvalitet som koste litt og ikke det som er billigst. Stortinget er et barn av sin tid og de forvaltningsmessige trender.