Meyers pengebruk

Christine Meyer og Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte 448.000 kroner på PR-byrået Zynk i løpet av 18 dager under høstens krise, skriver VG. I tillegg kommer noen hundre tusen i advokatbistand.

Kommunikasjonsbyrået Zynk ble engasjert av SSB for å bistå administrerende direktør Christine Meyer i striden mot finansminister Siv Jensen. Zynk opererer med timepriser på 2520 kroner. I løpet av de 18 dagene striden varte, jobbet Zynk-rådgiverne Hans Olav Otterlei og Guri Sjøvold for 448.000 kroner. Det er i alle fall ingen ting å si på arbeidsinnsatsen.

Zynk har ikke gjort noe kritikkverdig. De har gjort det det er blitt bedt om, jobbe det de orker for at Meyer skal stå best mulig rustet til å svare ledelsen i Finansdepartementet og mediene. Det endte med at Meyer måtte slutte. Om Zynk har gjort en god eller dårlig jobb, er ikke godt på si. Det vil være delte meninger om dette er å kaste penger ut av vinduet eller ikke.

Men hvorfor i alle dager måtte Zynk engasjeres? Tidligere NRK-profil Herborg Bryn er kommunikasjonssjef i SSB. Hun vet like godt som medarbeiderne i Zynk hvordan mediene fungerer. SSB har dessuten en stor kommunikasjonsavdeling med tre pressekontakter. Meyer hadde en hel liten hær som kunne bistå henne.

Det hører ingen steds hjemme at en leder i forvaltningen skal kjøpe råd for 2500 kroner timen for å finne ut hva hun skal si til ledelsen i Finansdepartementet. En etatsjef skal svare på det ens overordnede spør om uten å ha en kommunikasjonsplattform som utgangspunkt.

Meyers opptreden er et nytt eksempel på den manglende dømmekraft som preget hennes siste tid i SSB og hennes fratreden.

Meyer ser på seg selv som en ekspert på det hun holder på med. Hun en profesjonell – og profesjonelle ledere tauer inn dyre kommunikasjonsbyråer. Det er slik det er blitt. Det kan ha sin verdi å få synspunkter utenfra i en vanskelig situasjon. Det burde Meyer klart å få til med å betale noen titusener. Men når hun bruker nærmere en kvart million av skattebetalerne penger i håp om å komme best mulig ut av det i dialogen med Siv Jensen, har hun mistet både snøring og bakkekontakt.

Denne saken bør ikke regjeringen la passere. Etatslederne bør få beskjed om at en slik bruk av skattebetalerne penger, ikke er akseptabel. At en leder som står i fare for å miste jobben, tauer inn en advokat, er rett og rimelig. Meyers bruk av Zynk er både urimelig og forkastelig.

Christine Meyer bør bli bedt om å gi en forklaring på hvorfor hun kjøpte kommunikasjonsrådgivning for 448.000 kroner når hun møter Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Hun innrømmer neppe at dette var en feil. Hun er muligens klok nok til å innrømme at dette ble mer kostbart enn hun hadde tenkt.

Siv Jensen kan bruke denne saken som et nytt eksempel på beslutninger Meyer har fattet som hun har problemer med å godta.