Annonse
Leder
Milliarder uten beskatning
Når de rikeste kan hente ut 200 milliarder til skattefrie holdingselskaper over tre år, snakker vi om et hull i skatteloven som må tettes – og arveavgift som bør innføres.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dagens Næringsliv (DN) fortalte lørdag hvordan Norges rikeste plasserer inntektene fra salg og overskudd i skattefrie private holdingselskaper.
Dette ble mulig da skattelovgivningen ble endret i 2006.
De som selger bedrifter eller tjener gode penger, kan velge å ta ut utbytte. Da må de betale skatt.
Eller de kan plassere overskuddet i sitt private holdingsselskap og dermed unngå skatt.
Skatt blir på denne måten en frivillig sak. Midlene i ens private holdingsselskap kan investeres i andre virksomheter.
På denne måten kan en akkumulere store beløp som aldri kommer til beskatning.
DN mener norske bedriftseiere har hentet ut over 200 milliarder kroner skattefritt fra bedriftene de eier ved å flytte dem over i private holdingselskaper.
Da Trond Mohn solgte et pumpeselskap til svenske Alfa Lava for 13 milliarder kroner, overførte han hele gevinsten til sitt holdingsselskap uten å betale en eneste krone i skatt.
Han gjorde ikke noe ulovlig. Det er ikke på kanten en gang. Loven er slik, men det var nok ikke slik alle politikerne så for seg at det ville bli.
Argumentene for skattefriheten er at eierne på denne måten kan bygge sterke holdingselskaper som gir dem mulighet til nye investeringer. Dette vil selvsagt øke formuen som kan overføres til framtidige generasjoner ytterligere.
Politikerne har valgt å stimulere til at det kan bygges opp store private formuer framfor å hente inn en del av formuen i form av skatt.
Det har med andre ord lagt opp til at forskjellene i samfunnet skal øke. De rikeste har fått en ny mulighet for ikke å betale skatt.
Det blir flere søkkrike familier og flere som strever under fattigdomsgrensen.
Når arveavgiften også er avskaffet, forsterker dette en utvikling der de som har mest skal få mer.
Det er dette alle statistikker viser. Norge er på vei bort fra å være et av verdens mest egalitære samfunn.
Det blir flere søkkrike familier og flere som strever under fattigdomsgrensen. Dette er en utvikling vi ser i hele den vestlige verden.
Det truer stabiliteten i samfunnet. Det er for mange velgere som ikke vil akseptere en utvikling der velferdssamfunnet demonteres samtidig som det skjer en opphopning av privat rikdom.
Thomas Piketty ga for seks år siden ut boken «Kapitalen i det 21. århundre» der han dokumenterer at de rike blir betydelig rikere enn resten av befolkningen og at forklaringen er opphopning av kapital som blir beskjedent beskattet.
Hans budskap er at formuer må beskattes hardere fordi inntektsskatten ikke vil makte å skaffe de inntekter staten vil trenge for å opprettholde dagens velferdsordninger.
Situasjonen er på ingen måte prekær i Norge. Vi har oljemilliarder i bakhånd. Det ligger imidlertid an til at vi vil få en skjerpet debatt om forskjeller fram mot valget om et og et halvt år.
Det er slutt på tålmodigheten i Fellesforbundet. Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, sier til VG i dag at Petter Stordalen skal få betale neste år. De ansatte har fått en lønnsøkning på 15 øre i timen. Selv har han tatt ut utbytte på en halv milliard, og det uten å betale skatt.
Det slapp han ikke unna med. Det ble en skattesmell på 161 millioner kroner.
Dagbladets Børsen kan fortelle at flere selskaper der staten er inne på eiersiden, har økt lønnen til konsernsjefen med 10 prosent.
Næringslivet er i ferd med å skaffe seg et problem som har rot i at de rikes rikdom vokser over alle rimelighetens grenser.
Jørn Eggum sier til VG at ledere og styrer lever i sin egen boble og at medlemmene er forbannet over å se hvordan sjefenes lønninger pumpes opp.
– Dette aksepterer vi ikke. Det er ikke bare en hån mot vanlige arbeidsfolk, det er en hån mot hele den norske lønnsmodellen, sier Eggum og varsler at det kan bli storstreik til våren.
En storstreik vil slå negativt ut for både for eiere, ledelsen og ansatte.
Det ser ikke ut til at regjeringen ser seg i stand til å bidra med noe som kan skape et bedre klima.
Spørsmålet er om Arbeiderpartiet kan komme opp med et forslag som viser at man tar problemene på alvor.
De kan gjøre endringer i skattesystemet som gjør at private holdingsselskaper eller i det minste salgsgevinster skal beskattes hardere, marginalskatten kan økes, retningslinjene for lederlønninger i statlige selskaper kan strammes inn og avgift på arv på for eksempel mer enn 10 millioner kan innføres.
NHO er vanligvis mot alt dette, men NHO bør innse at næringslivet er i ferd med å skaffe seg et problem som har rot i at de rikes rikdom vokser over alle rimelighetens grenser.
