Annonse
Leder
Millioner i skatt – milliarder i koronastøtte
Når politikerne pøser på med fire ganger så mye koronastøtte til store, kapitalsterke selskaper som de betaler i skatt, spørs det om ikke støtten er for høy eller skatten for lav, eller begge deler.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
De fem selskapene som har fått mest i koronakompensasjon, har foreløpig delt 1,4 milliarder kroner. Disse selskapene betalte til sammen 333 millioner i skatt fra 2015 til 2019, viser beregner NHH har foretatt og som presenteres på NRK.
NHH-forsker Ole Næss sier til NRK at han er overrasket over hvor lite mange av selskapene som har fått mest i støtte, har betalt i skatt
Næss har gått gjennom alle de ti selskapene som har fått mest i kompensasjon. Det dreier seg om Scandic Hotels: 335,2 millioner kroner (tildelinger fra mars til desember), Hurtigruten Pluss: 321,2 millioner (tildelinger fra mars til desember), PGS Geophysical: 284,2 millioner (tildelinger fra mars til oktober), Color Line: 239,6 millioner (tildelinger fra mars til desember), Strawberry Group: 202,7 millioner (tildelinger fra mars til august), Fjord Line: 147,2 millioner (tildelinger fra mars til oktober), Radisson Hotels Norway: 99 millioner (tildelinger fra mars til august), Sats Norway: 72,4 millioner (tildelinger fra mars til juni), Oslo Plaza Hotel: 60,3 millioner (tildelinger fra mars til desember), Varner Holding: 49, 5 millioner (tildelinger fra mars til april).
– Tall som dette viser at det er grunn til å se på maksgrensen på ny, sier næringsminister Iselin Nybø (V). Stortinget har vedtatt at den månedlige støtten kan senkes fra 80 til 50 millioner kroner. Disse selskapene får ikke mer enn 50 millioner i måneden.
Det ville fått konsekvenser om det hadde blitt flertall for Aps forslag, som ville sette 30 millioner som et maksbeløp.
De selskapene som her er omtalt, har hatt store tap. Hvis de hadde fått mindre støtte, ville de ha sagt opp medarbeidere.
– Nå vi ser at mange av disse selskapene ikke bidrar med skatt, kan vi spørre hva verdien for samfunnet er ved å bruke så mye på å støtte selskapene, sier Næss.
Så enkelt kan man ikke se på det. Disse selskapene sysselsetter tusenvis av arbeidstakere. De betaler dessuten millioner i avgifter til staten hvert år.
De selskapene som her er omtalt, har hatt store tap. Hvis de hadde fått mindre støtte, ville de ha sagt opp medarbeidere. Det kan de komme til å måtte gjøre uansett om de drøyer før de er i normal drift igjen. Sannsynligvis vil ikke driften nå nivået før koronaen.
Koronastøtten ble vedtatt på rekordtid og uten vidløftige konsekvensutredninger. Utbetalingene har gitt en del uheldige utslag. Men gjort er gjort, og spist er spist.
Vi må starte åpningen av samfunnet igjen slik det nå skjer i Danmark selv om det vil føre til noe økt smitte. Det kan vi gjøre fordi de sykeste og svakeste vil være vaksinert i løpet av noen uker.
Vi trenger en lavere pris på arbeidskraft, for å få flere i arbeid, i bytte mot høyere skatt på solide overskudd.
Nå handler det om å få hjulene i gang igjen. Det betyr en fornyet politisk debatt om hvordan vi kan stimulere til økt aktivitet og forhindre at forskjellene i samfunnet øker.
Ingen vil finne på å senke selskapsskatten, muligens med Frp som et unntak, etter at landets bedrifter har fått tilført solide doser av skattebetalernes penger. Det er grunn til å stille spørsmål om skatten burde vært høyere for bedrifter som leverer solide resultater år etter år.
Etter koronaen kan vi stå overfor en ny variant av økende forskjeller, forskjellene mellom store, solide bedrifter og en voksende underskog av bedrifter som sliter for å overleve.
De rike og solide tåler økt skatt. Det gjør ikke bedrifter flest etter koronaens herjinger. Vi trenger en lavere pris på arbeidskraft, for å få flere i arbeid, i bytte mot høyere skatt på solide overskudd.
