Mislykket EØS-motstand

56 svarer ja til å beholde EØS-avtalen, 27 prosent svarer nei. Det er 65 prosent som fortsatt vil at Norge skal holde seg utenfor EU, mens 24 prosent svarer at vi bør bli med. Dette viser en undersøkelse som Sentio Research har utført for Nationen og Klassekampen. Liv Signe Navarsete (Sp) sier hun er overrasket over at argumentene fra fagbevegelsen ikke slår sterkere inn. Overrasket er mildt begrep.

Senterpartiet kjører hardt mot EU og EØS når anledningen byr seg. De har fått med seg flere velgere det siste året, men partiets EU/EØS-motstand har deres nye støttespillere lite sans for. Det er kampen mot regjeringenes sentralisering som gir velgermessig uttelling.

Intensivert motstand

Venstresiden har intensivert sin motstand mot EØS-avtalen det siste året. De legger skylda på EØS-avtalen for sosial dumping i arbeidslovet. Flere fagforbund i LO arbeidet intenst for at LO-kongressen skulle si nei til EØS. De nådde ikke lenger enn til et kompromiss som ikke henger på greip.

I Frp har det vært delte meninger om EU. I desember i fjor sa nestleder i Frp, Per Sandberg, at han er i mot EØS-avtalen. Partileder Siv Jensen har vært tilhenger av EU, men under partiets landsmøte i mars gjorde hun det klart at hun nå vil stemme nei til EU. Siv Jensens utspill er et uttrykk for at Frp har forflyttet seg i EU-kritisk retning. De har forsøkt å utnytte populistiske strømninger, men her har de tydeligvis feilberegnet.

Oppslutningen både om EU og EØS-avtalen er økende i en tid hvor motstanden intensiveres. Det er forståelig at Kathrine Kleveland i Nei til EU ikke er fornøyd med utviklingen.

Jonas Gahr Støre kan glede seg over utviklingen. At folk slutter så sterkt opp om EØS-avtalen gjør det betydelig enklere å styre landet med Senterpartiet i regjering. Ap kommer til å insistere på at EØS avtalen skal ligge fast. Sp vil vinne fram med kravet om at regjeringen i neste periode ikke skal søke om medlemsskap i EU. Om det skulle bli aktuelt, vil Sp tre ut av regjeringen.

LO har snekret et kompromiss som går ut på at vi beholder EØS-avtalen, men at den skal vike dersom den kommer i strid med tariffavtaler som er forankret i internasjonale avtaler. Jonas Gahr Støre gå langt i å late som det er mulig. Han vil neppe føre dette inn i en regjeringserklæring. Poenget med EØS-avtalen er at et land ikke skal ha noen lover eller avtaler som ikke samsvarer med det EØS-avtalen regulerer. Norske tariffavtaler er og skal underordnes de lover og retningslinjer EU vedtar og som vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet på. Det er hele poenget med EØS-avtalen. «Bestemmelsen i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått», konkluderer EØS-rådgiver for SV, Dag Seierstad, i Klassekampen.

23 år uten reservasjon

Vi har rett til å reservere oss mot EU-lover, men den retten har vi ikke benyttet oss av i de 23 årene vi har vært tilknyttet EU. Den slags eksperimenter akter neppe Jonas Gahr Støre å forsøke seg på.

Sannsynligvis kommer alt til å bli som det har vært de nærmeste årene, uansett hvilken regjering vi får. Det kan imidlertid skje betydelige endringer i EU som kan sette både medlemskap og EØS-avtale i et annet lys. Vi vet fint lite om hva som blir resultatet av brexit. Tanken om å utvikle et sterkere forsvar i EUs regi kan også føre til at medlemskapsspørsmålet blir satt på dagsorden igjen.

Undersøkelsen som er offentliggjort i dag fører neppe til at EU og EØS-avtalen kommer høyere opp på dagordenen i valgkampen. Dette forblir en spesialøvelse for Sp og SV. De andre partiene ser seg ikke tjent med å snakke mer om EU og EØS enn høyst nødvendig. Vi kommer til å pusle på med vårt i utkanten av Europa. Det er en rekke store utfordringer Europa står overfor som hadde fortjent mer enn slappe og forutsigbare bidrag fra norske toppolitikere.